14. søndag i treenighetstiden, 26. august 2018
Luk. 17,7 – 10
Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: ”Kom nå og sett deg til bords?” Nei, han vil si: “Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.” Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: “Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi skulle.”
Det er blitt vanskeligere å rekruttere til kristen tjeneste. Fremfor alt er det blitt vanskeligere å rekruttere til tjeneste som går over tid. “Hvis jeg får tid”, heter det nå. Vi er heller ikke vant til å bli snakket til slik Jesus her gjør. Vi vil gjerne få oppmerksomhet når vi gjør noe og vi er raske med å si om vi er misfornøyd når noe ikke er som det skal. Hvordan er det å være i Jesu tjeneste? Jo, det er motsatt av det vi ellers tenker.
Noe av det vi er mest redd for er å miste styringen av livet. ”Fiendtlig oppkjøpe”, er en setning vi har lært fra avisomtaler av forretningslivet. Bibelen forteller oss at det finnes et vennlig oppkjøp: Gal.4,5: ”Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven så vi skulle få barnekår”.
Vi er Guds eiendom, frikjøpt fra syndens tvang og lovens dom, frikjøpt til tjeneste. Ja, vi blir vi tryggere av å eies enn å eie! Barnekår hos Gud, det er å bli godtatt for Jesu skyld. Tjenesten er derfor ikke for å fortjene, men for å takke. Ja, tjenesten vår kan avsløre hvor mye vi synes det er verd å takke Gud! Tjenesten gjør oss frie fra oss selv.
Vi gjør vel i å legge merke til innledningen av dette avsnittet. Det begynner med en setning noen vers før det vi leste. Setningen er et spørsmål fra disiplene. Spørsmålet lyder: ”Gi oss større tro!” Da Jesus skulle svare på dette spørsmålet brukte han fortellingen om tjenerne som gjorde det de var skyldige til å gjøre.
Det som vi mennesker kaller større tro, det gis gjennom å ta Jesus på ordet, gå i hans tjeneste og slik oppdage hans nåde: At han kan bruke meg i sin tjeneste, jeg som er uverdig i meg selv, men som er mer enn gull verd for Gud. Vi er så mye verdt at han satset sin Sønns liv for å vinne oss tilbake og inn på rett spor på himmelveien. Det var det Erik Bergquist oppdaget, han som i 1898 skrev den gamle bedehussangen: ”Tenk hvilken nåde det er av Gud at vi får være hans sendebud”
Det er sagt at de fleste mennesker ønsker å tjene Gud, men da som hans rådgivere! Vi tenker på hva vi kan få ut av det eller det. La oss bli et folk av tjenere, tjenere som oppdager friheten Jesus snakker om og som skjønner at den bevares ved å tjene andre!
