Luk. 2, 1-20
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
På julaften i 1906 lå noen skip i Atlanterhavet utenfor østkysten av Nord-Amerika. Plutselig fikk telegrafistene på skipene høre en morsemelding som sa at det straks kom et viktig budskap. De lyttet spent og da kom det lyden av en stemme på radioen. Det var første gang i historien at det ikke bare kom morsesignal, men lyden fra et menneske som leste.
Det var den kanadiske ingeniør og oppfinner Reginald Fessenden som leste juleevangeliet. Etterpå spilte han ”Stille natt, Hellige natt” på sin enkle fiolin. I dag kan vi knapt forestille oss overraskelsen og forundringen dette skapte; en boks som til da bare hadde viderebrakt morselyder begynte å sende stemmer og musikk! Det var uhørt!
Men det mest uhørte skjedde lenge før. For over 2000 år siden ble et lite barn født i en liten stall, i en liten by, i et lite land. De var ikke mange som gav barnet oppmerksomhet. Men Maria visste, hyrdene på marken fikk vite det. Det som skjedde fikk ikke mye oppmerksomhet fra dem som var mektige ellers. Etter hvert kom stjerne – dyrkerne fra Øst.
Det som skjedde var jo både uhørt og utenkelig. Bare tanken på det er umulig å begripe den dag i dag!
Gud ble en av oss – i vår verden!
I juleevangeliet hører vi det utenkelige; om en Skaper og Far som søker fellesskap med en skapning som helst vi gå sine egne veier. Vi hører om en Far som vil gi oss håp i liv og død.
Hyrdene lot seg rive med, de fulgte englenes oppfordring, de tilbad barnet! På denne julaften utfordres vi til å gjøre det samme!
