Matt. 1, 18-25
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
Etter jødisk skikk var forlovelse den gang en formell kontrakt som vanligvis ble underskrevet av fedrene til de to som skulle gifte seg. Denne kontrakten var det første skrittet mot ekteskap. Så kom selve ekteskapsinngåelsen noen måneder senere. Grunnen til at Josef i første omgang tenkte å skille seg fra Maria var denne rettslig bindende kontrakten. I vår tid er situasjonen ganske annerledes. Derfor er det er vanskelig for de fleste av oss å forestille oss situasjonen til Josef, at Josef var opptatt av å verne om Marias rykte.
Men så fikk Josef en drøm der han hørte en Herrens engel si: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Her trøstes Josef, dette er noe som er langt større enn han hadde tenk. I tillegg tydeliggjøres Jesu navn og hans livsgjerning på en måte som angir retningen og selvforståelsen for hele hans gjerning og for alle hans etterfølgere.
Dette budskapet knytter engelen til et avsnitt fra profeten Jesajas bok: «Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel» . (Jes. 7,14). I virkeligheten var denne overraskende og uventede hendelsen en oppfyllelse av Skriftene og en del av Guds frelsesplan for verden.
Og Josef fulgte engelens budskap, han var den første som fikk åpenbart denne store frelsesplanen.
