Mark 12, 37b-44
Den store folkemengden lyttet gjerne til ham, og i sin undervisning sa han: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget, sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.» Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»
Jesus tar opp et viktig tema i teksten. Det går på stolthet. Fariseere og skriftlærde hadde krav på en viss respekt, og det var selvsagt viktig å kunne vise at en stod på et litt høyere nivå enn folk flest.
Men hvordan er det med deg og meg? er det viktig for oss å vise oss frem?
Når jeg går til meg selv, så ser jeg at det er mye viktigere å få frem de gode sidene enn de dårlige. Det er ikke så nødvendig å vise frem tabbene, selv om det er mange av dem. Andres tabber derimot, er det alltid spennende å få høre om.
Så har vi den fattige som ikke har så mye å være stolt av, hverken når det gjelder penger eller status. Hun kommer med et ærlig sinn og gir bort hele matbudsjettet.
Dette handler om overgivelse til Jesus. Er jeg villig til å overgi meg fullt og helt til Jesus? Inkludert min stolthet?Overgivelse uten reservasjon. Uten alle “skal bare” og alle “men”
Vi er alle sammen forskjellige, men vi er satt sammen i Guds menighet slik at det skal bli en helhet. Det betyr at vi må legge bort vår egen stolthet, og ta på oss stolthet for Jesus. En stolthet over å få lov til å være inkludert i det store fellesskapet og sitte ved Jesu bord.
Det er viktig at vi støtter hverandre på dette området. Roser hverandre, og oppmuntrer hverandre. På den måten blir vi sterke i hverandre, og det fører til vekst i våre menigheter.
