Joh 8,2- 11.
Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»•
De skriftlærde og fariseerne ville ha Jesus i fella. De tenkte nemlig slik: redning, velsignelse og fred forutsetter at folket vender seg til Gud og til pakten, dvs at de holder Moseloven. Da vil Messias, Guds frelse, komme.
Men Jesus, som samler store skarer og sier han kommer fra Gud, ødelegger alt de stolte på og satset på. Han omgås synderne, spiser og drikker med de verste
Derfor en felle: hva vil Jesus gjøre med en kvinne grepet på fersken i å ha sex med en hun ikke er gift med? Moseloven (riktignok en svært streng fortolkning) påbyr steining. Men det kunne provosere romerne (farlig!), og – enda viktigere – det brøt med den barmhjertigheten han ofte viste syndere.
Men Jesus lar seg ikke fange. Han har Guds visdom og Guds oppsøkende kjærlighet. Samtidig skal vi merke oss at han unnskylder ikke, han bortforklarer ikke. Han åpner faktisk en mulighet for avstraffelse, men: bare syndfrie får kaste stein. Det gir selv de mest selvrettferdige noe å tenke på! Så går det sånn at Han selv, den eneste som er uten synd, heller ikke fordømmer.
Det sier oss følgende: Jesus kom for å åpne en annen vei enn lovens krav, trusler og fordømmelse. Både skriftlærde, fariseere, store syndere og små syndere: alle inviteres inn til Ham som ikke fordømmer, men som tilgir. Han er den eneste rene som ga sitt liv for å kunne åpne denne nye veien. Der kan vi også få begynne på nytt og på nytt med den livsvarige øvelsen «Gå bort og synd ikke mer» – alltid avhengig av tilgivelsen.
