Lukas 1, 46-55
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave.
Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.»
Det er 9 måneder til jul. Maria budskapsdag er en gledesdag midt i fastens dype alvor. Den kan oppleves som en «lille juleaften». Engelen har brakt bud fra Gud om guttebarnet som skulle fødes. Det er fint å legge merke til hennes reaksjon på dette: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» Luk. 1,38. Og i vår tekst sier hun, «For han har sett til sin ringe tjenerinne.» V. 48.
Vi har igjen lyttet til Marias lovsang, som reaksjon på at hun skulle bli Jesu mor. «Min sjel opphøyer Herren og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.» V. 46.
Maria tilhørte den lille rest av Israels folk som fremdeles levde i personlig tro til Gud, og da hun fikk kallet viste det seg at hun hadde den barnlige tillit som stoler på Guds ord. Hun hadde det varme hjerte som viet seg helt til Herren. Hun peker bort fra seg selv, og har gjort lovprisningen av Guds frelsende nåde til det sentrale budskapet på hennes spesielle dag. Det er hennes forankring. Hennes vitnesbyrd, « – han har sett til sin ringe tjenerinne» og «- Store ting har han gjort mot meg.», er vel det første evangeliske vitnesbyrd om hva Guds nåde er. Gud ser til oss, og han bøyer seg ned til vår ringhet. Herrens engel hadde brakt henne denne hilsen: «Frykt ikke Maria, for du har funnet nåde hos Gud.» Det er den ydmyke Gud gir nåde. Han skal vokse og jeg skal avta. Det er kilden til den kristne lovsang. Det er først når et menneske får tro nåden og frelsen i Kristus Jesus, at lovsangen virkelig tennes i hjertet. Alle som er opptatt av Jesus og gjenfødelsens under, vil føle det naturlig å lovprise Herren på en slik dag.
«Han er min sang og min glede. Han er min Herre og Gud.
Jesus i dine hender, jeg hviler til livets slutt.»
