Matt 26, 6-13
Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Vi skal feire palmesøndag. Den handler om Jesus som red inn i Jerusalem i triumf. Ytre sett ser det i alle fall slik ut. Han red inn mens folket jubler og hyller ham som den frelseskongen de ventet på. Hvem ville ha trodd den dagen at folkemengden få dager etterpå skulle rope at han måtte korsfestes? Da ble han som de trodde var Messias, torturert, korsfestet og drept.
Det er grunn til å spørre om det er en meningsfull sammenheng i det som skjedde, og i de veldige kontrastene i fortellingen om den første påsken. Jo, vi vet hvordan det gikk: Han som led døden på korset. stod den tredje dagen deretter opp igjen. Dermed viste han at han ikke bare var Messias, slik folk forestilte seg han som frelseskonge for Israel. Han viste seg som den som seiret over den sterkeste makt i tilværelsen, nemlig døden. Større kontraster er det ikke mulig å tenke seg.
Men teksten for denne palmesøndagen handler ikke om vaiende palmegrener, men om et pinlig intermesso i et selskap rett før påske. Her får vi en forsmak på det dramaet som rett etterpå utspilte seg i Jerusalem. Men de som var til stede, forstod nok lite av det som skjedde og det som ble sagt. Jesus hadde tatt inn i huset til Simon, den spedalske. Bare det er forunderlig. Vi får tro at han var en av de spedalske som Jesus hadde helbredet! Da kom en kvinne inn med en alabastkrukke med kostbar salve og helte salven over hodet på Jesus. Markus og Johannes, som også forteller om dette, anslo prisen på salven til 300 danarer – nesten en årslønn!
En slik luksus og en slik sløsing med kostbar salve, var nok noe helt ukjent for disiplene, og reaksjonen deres var deretter: Tenk på hva en slik verdi kunne bety for hjelp til fattige! Og de ble nok skikkelig forskrekket da de hørte at Jesus tok kvinnen i forsvar. Selvsagt var Jesus positiv til å gi til fattige, men anledninger til det ville de få mange av. Slik er det vel også idag. Men det som de her var med på, kunne skje bare èn gang. Snart skulle de oppleve en avskjed med Jesus og et øyeblikk som aldri vil komme igjen.
Ved det kvinnen gjorde, ble han salvet til sin gravferd, sa Jesus. Hva i all verden mente han med det? De visste at salving ble brukt til to vidt forskjellige ting. På den ene side ble konger, profeter og prester i GT salvet til sin gjerning. På den annen side ble lik salvet en stund etter at døden var inntrådt. Vi vet jo at noen kvinner gikk til Jesu grav for å salve hans legeme. Men hva slags salving var dette?
Det var en salving som handler om alt som salving betyr. Det var en salving som skulle vise hvem han var, nemlig Messias. Messias betyr nemlig den salvede, og det viser til den helt unike tjeneste han ble innvidd til. Videre var det en salving til det han skulle gjøre ved sin død. Men skikken med å salve den avdøde, måtte utføres før hans død, for da de kom til Jesu grav for å salve ham, var han ikke der lenger!
Og da begynner det virkelig å bli perspektiv over det som skjedde i Simons hus! Jesus runder av med å si at at overalt der det glade budskapet om ham blir forkynt over hele verden, vil det hun gjorde bli husket til minne om henne. Det Jesus vil si med det er vel at det hun gjorde, uten å vite betydningen av det selv, er en nøkkel til å forstå Jesus og det han har gjort til vår frelse. Han er den som salves og innvies til det som skjedde da han gikk gjennom døden til livet. Ved det kan mennesker over hele verden får høre evangeliet om tilgivelse for synder og evig liv.
Nei, de som var gjester i Simons hus, forstod nok ikke det de så og hørte. De kunne forstå det siden da de igjen møtte ham som den oppstandne. Det vil vi også dersom vi virkelig lytter til påskens budskap!
