Matt. 26,6-13
Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Palmesøndag er kjent som feiringsdag fra 300-tallet, og da som en palmeprosesjon i Jerusalem. Feiringen i Vesten ble mer og mer vanlig fra 700-tallet. Palmesøndag var dagen da den gamle kirkes katekumener, altså dåpskandidater ble kjent med trosbekjennelsens innhold. Og vi har også blant dagens tekster en tekst som på mange måter minner om en trosbekjennelse, nemlig den såkalte Kristus-hymnen, lovsangen til Kristus, i Fil. 2,5-11, som vi finner i 3. tekstrekke, og som har denne avslutning, der det bl.a. lyder i ett av versene, «Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.»
Vi står foran den stille uke, eller den hellige uken, som den også kalles. Den kristne kirke følger i stillhet og bønn Jesus Kristus på hans lidelsesvei mot langfredag, Golgata kors og seieren påskemorgen. Vi er i pasjonstiden.
Jesu vandring mot Golgata var en vei full av fornedrelse. Nå er han på vei til Jerusalem. Han har i første omgang tatt veien om Betania. Her er han sammen med Marta og Maria og nære venner. Ryktet spredte seg fort at Jesus var i Betania.
Mange av de tusener som var kommet til Jerusalem for å feire påske, dro til Betania for å treffe Jesus og Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. Mange kom til tro nettopp på grunn av dette mektige under, og nettopp derfor ønsket overprestene å drepe også Lasarus, et levende bevis på Jesu makt.
Når Maria nå like før påske salver Jesu føtter med dyr nardussalve rettes oppmerksomheten for en stund mot Jesus som Messias, Guds salvede. Inntoget i Jerusalem der Jesus hylles som konge, markerer også en kortvarig opphøyelse før fornedrelsen på langfredag.
Tekstene på palmesøndag er preget av forventning, glede og lovprisning. Men gleden har mollstemte undertoner. Maria salver Jesus til lidelse og død, og i Jerusalem tiljubler folket Jesus på feil grunnlag, for hans kongegjerning var ikke av denne verden.
Salmedikteren Gustav Jensen sier, «Dog ditt rike er ei av verden her. Du med sverd ei vinner, ei med tvang ditt folk du binder. For av verden her ei ditt rike er.»
