“Hardt arbeid og mening med livet” – refleksjon av Emanuela Bejenaru
Livet er fullt av hardt arbeid. Noen dager føles det som om vi flytter fjell, mens andre dager kan det føles som om vi ikke kan få til noe av verdi. Det er ditt valg om du vil tenke på arbeid som en velsignelse eller en forbannelse. Alt handler om perspektiv, om å forstå vår identitet og vårt kall.
Når arbeid blir kun brukt til å samle rikdom mister det lett glansen, og det vi gjør blir aldri nok. Å jobbe for kun jordisk gods gir oss bare midletidig tilfredsstillelse og vi kan lett stille spørsmål ved det vi gjør. Men det er når vi virkelig forstår vår identitet, aksepterer Guds løfter og tar oss tid til å be over det arbeidet vi er kalt til å gjøre at vi plutselig kan finne oss selv trygt plantet i hans plan og vilje for livet vårt.
Arbeid er en måte å ære Gud på, det er en form for lovprisning. Det Hebraiske ordet for hardt arbeid og lovprisning er Avodah. Gud har designet hver og en av oss med lidenskap, mening og potensiale, ikke for oss selv men for hans rike og ære. Han kaller oss til å være ambassadører for Ham hvor enn vi er, på arbeidsplassen og i hjemmene, gjennom alle livets sesonger. Hvis du hører Gud kaller så stol på at han gir deg den styrke og kapasitet du trenger til å fullføre løpet og kallet.
Ta deg tid til å justere dine handlinger slik at de reflekterer det du brenner for. Hvis du merker at du ikke brenner for noe grav dypere inn i din hensikt. Hvis du derimot synes det er vanskelig å finne din hensikt, følg det du brenner for, for det er på den vandringen du kan finne mening med livet.
Så dette er min oppmuntring til deg, arbeid hardt med en bevissthet om en større hensikt.
Emanuela Bejenaru
<strong>Ukens Bønn</strong>
<strong>Innover: </strong> Ta deg tid til å være stille i bønn. Reflekter over de siste 6 ukene denne Fasten. Sett på musikk i bakgrunnen hvis det hjelper deg å fokusere, kanskje tenne et lys eller ha en god kopp kaffe. Ta en etterlengtet prat med Gud, skaperen av universet, stjerner og alt du ser/kan berøre rundt deg. Han vi ha alene tid med akkurat deg. Ikke bare en én-veis samtale, men en samtale som går begge veier. Still konkrete spørsmål, eller bare hvil i stillheten, for det er der Gud er, og er nær.
<strong>Utover: </strong> Be for de som er alene denne påsken. De som lengter etter familie og noen å være nær med. Be om at de finner menighets felleskap, gode og sunne relasjoner og at gamle relasjoner blir helbredet. Vi ber til en Gud som har skapt alt du ser rundt deg, hvis det er hans vilje å lege sår og ødelagte relasjoner så klarer han selvfølgelig det, minn deg selv på hvem du ber til før du begynner!
Dette var siste Ukes betraktning for denne Fasten. Utover resten av påskeuken blir det lagt ut diverse artikler og betraktninger, så følg godt med!
Mvh.
Jesusnett
