4. søndag i fastetiden – Troen på Jesus og evig liv

Joh. 3,11-16

 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.  Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?  Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•.  Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,  for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.  For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Nikodemus kommer til Jesus om natten for å få hjelp. Han hadde nok registrert at Jesus hadde kommet med noe nytt, og han ville vite mer om hva han lærte. Nikodemus var rådsherre og det rådde skepsis til Jesus blant disse. Han var i hvert fall blitt overbevist om at Jesus var en lærer, kommet fra Gud. Og nå er det Jesus som inderviser om hva som må skje.

Noen vers tidligere enn vår tekst konfronterer Jesus ham med det eviggyldige svaret: «Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.»

Nikodemus ble nok litt forvirret over dette. Menneskets tanke og fornuft forstår det ikke. Jesus forkynte loven for ham. Det nytter ikke å fikse på det gamle eller pynte seg med en kristelig fasade. Vi er syndere som trenger Guds nåde og tilgivelse! Bare Den Hellige Ånd kan overbevise om dette.

Jesus minner Nikodemus om hva som skjedde under ørkenvandringen og hva som må skje med ham selv. «Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.» Som folket i ørkenen ble frelst ved å se på kobberslangen, kan vi bli frelst ved å se på og tro på Jesus på korset og få evig liv.

John William, Sydhavsøyenes apostel, innledet alltid med ordene, «For så høyt har Gud elsket verden», når han talte på et sted første gang, og uansett hvilken tekst han hadde valgt. Så sentralt og viktig var det for ham.

Gud elsket ikke verden fordi Jesus døde for verden, men Jesus ga sitt liv for oss fordi Gud elsket oss mens vi enda var syndere. Gud har en gang for alle åpenbart sin kjærlighet. Bør vi da ikke tro denne Guds kjærlighet og ta imot Guds gave til vår frelse? Og ikke minst takke og lovprise Gud for denne ufattelige nåde og gave.