Det har vakt stor oppmerksomhet og sterke reaksjoner at forfatteren Per Haakonsen i et foredrag har uttalt at både tragedien på Utøya 22.7 og Alexander Kielland-ulykken på 80-tallet kan forstås som advarsler fra Gud. Selv om han ikke direkte sier at det som skjedde, er Guds straff, ser han disse ulykkene som uttrykk for Guds dom, særlig over sentrale politikers negative holdning til Israel.
Dette er en kobling som fører galt avsted både når det gjelder hva vi kan lese ut fra Guds ord og hva som er en rett forståelse av hvordan Gud gir seg til kjenne i nådens tid. Det gjelder også hva som er kirkens oppgave å forkynne overfor dem som har ansvar i samfunnet.
I GT kan vi finne eksempler på at Gud sender ulykker over folket som vendte seg bort fra ham. Dette skulle tjene til advarsel og være en oppfordring til å vende om. Her er det tale om en demonstrasjon av sammenhengen mellom synd og dom.
Når noe slikt fortelles, sies det i Skriften selv at det er slik det som hendte, skal forstås. Men ingen har bibelsk autoritet og innsikt til å si at hendinger i dag er uttrykk for Guds straff eller advarsler.
I NT finner vi ikke fortellinger som taler om at Gud sender ulykker og andre tragedier som advarsel om dom over synd. Vi er i nådens tid og fokuset er på at vi skal få møte Guds kjærlighet i Jesus Kristus.
Dommen holdes tilbake til den siste dag, da alle skal frem for Guds domstol. Det som berger oss da, er at Jesus har tatt dommen på seg og at vi ved tro på ham skal gå fri. Det betyr ikke at vi ikke i NT finner advarsler mot å vende Guds og hans vilje ryggen. Det ser vi i Luk.13 og 19, der Jesus advarer mot følgene av å ikke vende om når Gud gir anledning.
Men det sies ikke at det er Gud som sender de ulykkene det her er tale om. En slik direkte sammenheng mellom synd og det som fysisk sett rammen oss, avviser Jesus i Joh 9.
Mannen som her omtales, ble ikke født blind fordi noen hadde syndet. Jesus snur det hele og sier at den situasjonen han er i, kan han hjelpe mannen ut av.
Dette betyr ikke at brudd på Guds vilje, ikke kan ha følger også her i tiden. En kan si det slik: Den som vil klare seg uten Gud og hans vilje, lar Gud klare seg selv.
Det som da kan skje, har vi mange alvorlige eksempler på både hos nasjoner og enkeltindivider. Men det som da skjer, er ikke uttrykk for Guds straff eller advarsler, men følger av vår egenrådighet overfor Gud og hans gode vilje.
Derfor skal vi som kirke og kristne være tydelig i å formidle Guds kall til omvendelse og oppfordre til lydighet mot Guds vilje.
Det kan vi gjøre uten å ha myndighet og innsikt til å si noe om hva som er følgene av at folk og enkeltindivider avviser Guds kall til tro og lydighet.
Vi skal formidle evangeliet om at Gud elsker oss all og vil at alle skal bli frelst og lære sannheten om hans gode vilje å kjenne.
Odd Egil
7. February 2012 på 22:37
Synd det ennå er noen som ikke har fått med seg at Gud 😀 la all straff på Jesus 😀 og at om forferdelige ting skjer nå, så er det enten fordi vi lever i en fallen verden 😥 , eller at onde krefter 😈 påvirker mennesker. Siden Jesus 😀 tok på seg all verdens synd, så må det bety at han også har tatt på seg syndene som blir begått i dag, og i fremtiden. Og ingen av disse er Guds 😀 vilje, men han er tro mot sitt ord, og gir alle fri vilje til enten å ta imot ham eller ikke.