Markus 9, 2-13.2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem,
3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.
4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»
6 Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt.
7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
10 De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde.
11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?»
12 Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?
13 Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»*
Forklarelse er et merkelig ord.
Merkelig er også fortellingen om det de tre disiplene opplevde der oppe på et høyt fjell. Vanligvis vil vi vel kalle dette en overnaturlig hendelse, med et merkelig syn av skikkelser fra fortiden og Jesus som ble forvandlet for øynene på dem.
I et av evangeliene står det at Jesus ikke ville ikke at de tre skulle fortelle om hendelsen, og noe gåtefullt er det med det hele. Og det er sannelig noe gåtefullt ved det vi bekjenner om Jesus, når vi sier at han var sann Gud og sant menneske.
Disiplene fikk en kort stund oppleve at Jesus ble gjennomlyst av en slags guddomsglans, overnaturlig og annerledes enn alt menneskelig. Ordet forklarelse ligner på forklaring. Vi kan vel si at denne fortellingen gir oss en forklaring på hvem Jesus er: Han er «Guds elskede sønn», som røsten fra himmelen sa.
Hør ham!
Men røsten sa noe mer: « Hør ham!»
Det er noe vi skal merke oss! I stedet for å spekulere og lure på hvem og hvordan Jesus er, skal vi heller bry oss om det han sa. Og Jesus sa en gang til sine disipler: «Den som hører dere, hører meg».
Det betyr at fortellingene om ham, evangeliene, ikke bare er ord om Jesus, men ord fra ham. Apostlene har fått fullmakt til å tale på hans vegne, gi oss sannheten om hvem og hva Jesus er.
Noen mennesker har hatt overnaturlige opplevelser som gjør at det lett, ja nesten nødvendig å tro på Gud og Jesus. Noen lengter etter det, slik at de kan bli overbevist om at Gud er til og bli kvitt all tvil.
Men Jesus har advart mot å søke tegn og «bevis» på at kristendommen er sann. Viktigere er at vi leser det som fortelles om han.
Hans kjærlighet tvinger meg!
Personlig har jeg alltid hatt sans for det Paulus gjorde og sa. I Det nye testamente har vi en bok som forteller mye om denne mannen, boken heter Apostlenes gjerninger.
Dessuten har vi 13 brev skrevet av Paulus. Her brettes hele det kristne budskapet ut. Paulus hadde ikke vært disippel av Jesus under hans jordeliv, men han hadde opplevd at han ble omvendt da Gud grep inn i hans liv i en overnaturlig hendelse. Også senere opplevde han at fikk syner og åpenbaringer.
Men han mente at det ikke var slike ting som var avgjørende for hans liv som kristen og sendebud for Jesus. «Kristi kjærlighet tvinger meg», skrev han. At Jesus bryr seg om oss og vil leve med oss er det store og det avgjørende!
Kristi forklarelsesdag lærer oss at vi ikke skal søke det underlige og overnaturlige, men la Ordet i Bibelen forklare og opplyse oss om hvem vi kan stole på og tro på.
