4 søndag i åpenbaringstiden – 29.01.2023
Luk 18,35-43
Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.
Å være blind var en tredobbelt tragedie – minst!
Å ikke kunne se var vondt i seg selv. Så førte det så annen elendighet med seg: ingen jobb å få. Løsningen var å sitte i en støvete veikant i solsteken (det er veldig varmt i Jeriko!) dag ut og dag inn og håpe på en liten slant, og kanskje et vennlig ord. Men oftest merket han nok forakten. Utenfor! Hva galt hadde han gjort som hadde havnet der?
En dag var noe uvanlig på ferde! Som blind fanget han nok opp spenningen i lufta. Den berømte profeten Jesus fra Nasaret var på vei! Hadde ikke han hjulpet folk før? Tenk hvis…. Et håp ble tent– og når Jesus nærmer seg, roper han, sikkert så høyt han kan: Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Hjelp meg! Folk rundt ville stoppe ham, de opplevde det nok masete og upassende. Men her sto mye på spill! Det var ikke tid og sted for tilbakeholdenhet, men for pågåenhet! Og Jesus vender seg ikke bort, men til. Vennlig og interessert spør han: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Kanskje et dumt spørsmål. Men den blinde får satt ord på sin nød og på det han trenger. Og mer enn det: Han får det han ber om. Han blir helbredet der og da. For Jesus var mer enn en stor profet, slik mange mente. Han var Davids sønn, redningsmannen som profetene hadde forutsagt og som skulle gi blinde synet og den lamme krefter i bena, (Jes. 35). Teksten vitner om at den blinde trodde det.
Her var han, lys levende og i full sving! Ordene i teksten tyder på at Jesus gjorde mer enn å helbrede øynene. Mannen ble frelst, reddet med hele seg. Fordi han trodde. Hva slags tro var det? Han ropte til Jesus i sin nød. Det skal vi også huske: å tro er å komme til Jesus, om vi roper eller hvisker. Av den blinde ved Jeriko har vi lært å be bønnen: Herre, ha barmhjertighet med meg! Kyrie eleison! Denne bønnen bes i kirker verden over hver søndag, i mektige katedraler og i enkle gudshus. Og Herren er med oss og spør som den gang: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? For en invitasjon!
For den blinde var det ganske opplagt: han ville se igjen. Komme ut av sin elendige situasjon.
Hva med oss? Hva trenger vi mest? Hva er vår dypeste lengsel og våre dypeste behov? Denne teksten blir ofte brukt i bibelmeditasjon.Når vi gir oss selv tid til å grunne på ordene her, kan vi også få hjelp til å komme til Jesus, vår lege og vår frelser, og innse hva vi trenger mest. Han hører, han møter oss. Her passer det å slutte av med ordene fra Hebreerbrevet: «La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne nåde som gir hjelp i rette tid», Heb 4,16.
