3 søndag i åpenbaringstiden – 22.01.2023
Joh 2,1-11
Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.
Det var svært pinlig. Det var bryllup, og det var slutt på vinen. Dette ville det bli snakket om i mange år. Det ville bli en stor skam for familien som stelte til bryllupet – den store gledesfesten i livet.
Jesus var blant gjestene, og det samme var moren hans, Maria. «De har ikke mer vin», sa hun til ham. Det var en forbilledlig bønn – kort og direkte og uten dikkedarer. Maria skjønte av måten Jesus svarte på at han ville gjøre noe med saken. Hun sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Så sto det altså seks store vannkar der. Jesus sa til tjenerne at de skulle fylle karene, øse opp og bære til kjøkemesteren. Da kjøkemesteren smakte på vannet, var det blitt til vin. Overrasket sa han til brudgommen: «Du har spart den gode vinen til nå.»
Dette var det første underet Jesus gjorde. Jeg synes det er fint at det skjedde mens han var en alminnelig gjest i et bryllup. Han tok del i gleden. Han hjalp dem da de fikk vanskeligheter. Det var ingen smålig hjelp heller – noen har regnet ut at vannkarene tok seks hundre liter!
Samtidig er det noe mer her. Det er ofte slik når Johannes forteller. Han ser det som ligger bakenfor den ytre hendelsen. Han setter det inn i en større sammenheng. Når vi hører om dette bryllupet, kan vi tenke på det som Jesus pleide å si da han først sto offentlig fram: «Guds rike er kommet nær.» Han sa at Guds rike er noe godt som ingen må gå glipp av. Han sammenlignet det med en fest med et rikelig måltid. Som for eksempel et bryllup …
Her ser vi det! Her er den dypere meningen med fortellingen vår. Da Jesus gjorde sitt første under ved å redde en bryllupsfest, så kunngjorde han samtidig hvorfor han kom til oss. Han kom med Guds rike, der gleden er uten ende, og der det ikke er mangel på noe godt. «Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod», sa Jesus.
Johannes sier om Jesu undere at de er tegn. De peker ut over seg selv. Derfor handler ikke denne fortellingen bare om å redde et enkelt bryllup, selv om det var en aldri så god ting i seg selv. Her handler det om mer enn mat og drikke. Apostelen Paulus sier det slik: «For Guds rike består ikke om mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd.»
Derfor kan Johannes trekker sin konklusjon etter fortellingen: «Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.»
