Også Guds Sønn har et ungdomsopprør.
Luk 2:40-52.
Men barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten.
Og da han var tolv år gammel, drog de dit opp, som skikken var ved høytiden.
Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de drog hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste det ikke.
Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente.
Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem.
Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svar han gav.
Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.
*
Overgangen fra barn til voksen har mange av oss opplevd som strevsom. Drivkraften i ungdomsopprøret er å ”tenke sjæl” – dypest sett å finne sin identitet i et krysningspunkt mellom det vi har med oss fra foreldre og barneår, og nytt terreng som venter på å bli inntatt.
Den eneste fortellingen vi har om Jesus mellom fødsel og voksen, er om 12-åringen i templet. Den handler både om lydighet og om opprør, og om gryende identitet. Lukas ser, som ved Jesu fødsel, det hele fra Marias side. Josef bare ”er der”. Men han omtales som Jesu far, v 48. Enda Maria har visst at Josefs farskap ikke var kjødelig, har hun sagt ”din far” om ham til barnet.
Nå blir et annet farskap tydelig. I tempelet. Vi hører ikke hvordan det skjer, men rammen er beskrevet, v 46-47. Den er neppe tilfeldig. Der i tempelet, sammen med lovlærerne, begynner noe å demre for 12-åringen. Han har ikke bare en far i Nasaret, han har også en Far i himmelen. Og han kjenner dragningen mot Gud.
Tilsvarende åpenbaring venter ikke på oss. Men i den nye pakts tempel, kirken, der Jesus er hode og grunnvoll, der kan vi også finne vår dypeste identitet, som Guds barn. Og kjenne oss dratt mot vår Far i himmelen. En uke ut i det nye året er det fortsatt mulig å ha forsetter for livet videre, og søke kilden til tro og liv der den finnes. I Gudshuset.
