Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og Judas hus, ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt; den pakten brøt de, enda jeg var deres herre, sier Herren. […] Da skal ingen lenger undervise sin neste og sin bror og si “Kjenn Herren!” For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil tilgi skylden deres og ikke lenger huske synden. (Jer 31,31-32, 34)
Slik jeg nevnte i går, og som kommer tydelig frem gjennom flere av profetbøkene, kan pakten Gud opprettet på Sinaifjellet sammenlignes med et ekteskapsløfte. Men folket var utro. Det står mye i Bibelen om troløshet, og til og med sterke ord som “hor”, blir brukt.
For å forstå hva synd er må vi forstå hvem Gud er og hva som er viktig for ham. Synd handler ikke bare om å bryte loven eller gjøre noe galt. Synd kan, dypest sett, sees på som en relasjonell overtredelse, det er rett og slett åndelig utroskap, om du vil.
Bibelversene ovenfor beskriver på en vakker måte at Gud har en løsning på folkets utroskap mot ham. Les dem gjerne igjen. Jeg kan bare ane smerten i Guds hjerte når han forklarer at “den pakten brøt de, enda jeg var deres herre”. Ordet “herre” er et annet ord enn “Herre” med stor forbokstav, som i “Herren Gud”. Det hebraiske ordet som her er oversatt til “herre”, refererer i nesten alle tilfeller i Bibelen til noe som har med ekteskap å gjøre.
Det at menigheten er Kristi brud, handler verken om kjønn, brudekjoler, noe fysisk/seksuelt eller at det er for noen spesielt utvalgte eller interesserte. Det å være Jesu brud, handler om hva slags posisjon vi har for ham. Det handler om at han vil ha relasjon med oss, og en privilegert plass i livene våre. Det var for dette Jesus utholdt korset.
Vennlig hilsen Silje Dammann
