Denne sommeren har jeg spesielt tanke for Guds frie natur. Å være midt i en klima- og miljøkrise er noe vi ikke må ta lett på lenger. Slik hvert menneske her på jorda teller, har også hver eneste av Guds andre skapninger sin verdi. Gud hadde et mål med skapelsen, og det har vi bare å akseptere og respektere.
Etter mange år i enebolig ble til slutt arbeidet med vedlikehold og stell for tungt for en med dårlig pust. I august i fjor flyttet vi inn i blokk i første etasje i en flunka ny leilighet. For en luksus! Garasje i kjelleren med heis opp og ned! En helt ny verden for en med liten lungekapasitet. Rett utenfor leiligheten, mot øst, ligger blomsterenga, et flor av blomster og en øyenfryd for en som er veldig glad i Guds frie natur.
Akkurat nå like før midtsommer er det et yrende liv av humler og bier og andre nektar største skapninger. For et liv! Og så utrolig viktig for oss mennesker. Like før 17. mai i år skulle det som seg hør og bør pyntes rundt blokka. Plener fra i fjor skulle barberes og kantene rettes opp. I samme slengen ble den begynnende blomsterenga, som bare var grønne blader på den tida, meid ned av en såkalt gartner. Denne utkalte maskinføreren ble tilkalt og spurt om hva hensikten med slåtten av blomsterenga var. Nei, det sto i avtalen fra styret i blokka, det. Undertegnede ilte bort på PC’en og hamret ned en forarget melding til styret: Hva slags “lyst” hode hadde gitt ordre til en sånn slakt av en kommende blomstereng? Visste ikke vedkommende om klimakrisa? Heldigvis var forståelsen og svaret jeg fikk god, og selv om ugjerningen var gjort, skulle ikke enga klippes før på sensommeren, som jo er pensum på gartnerskolen, skulle man tro. Iallefall, enga kom seg vidunderlig, med hjelp av etterlengtet regn, og nå står den der i all sin blomsterprakt.
En lise for en som er veldig glad i blomster – og bier og humler og trær og fugler og fisk og dyr (spesielt katter) og mennesker og, ja….
“Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.” Matt 6, 28-32
Svend Åge Jacobsen
