4 søndag i treenighetstiden – 3.07.2022
Matt 9,35-38
Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»
«Høsten er stor, men arbeiderne er få». Det er den passende overskriften for dette avsnittet i min bibel, hentet fra den 37 versen. Med «høsten» menes ofte i bibelen den endelige dommen da angnene skal skilles fra hveten. Men i denne sammenheng er det mer av positiv art i betydelsen å bli frelst, frikjent fra sin syndeskyld ved tro, allerede her i tiden.
Denne høsten er stor, sier Jesus. Mange har oppigjennom årene vært «modne» til å bli frelst, og det er ennå noen, siden Jesus ikke er kommet tilbake ennå. Men skal de kunna bli frelst og komme til tro på Jesus, så må de få høre evangeliet om syndenes forlatelse i Jesu blod, som alene er mektig til å skape troen i deres hjerter. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører…» (Rom 10:17). Noen må forkynne dette frelsende budskap til dem, så at de kan få troen og bli frelst derved og innhøstet til Guds rike. Men arbeiderne er få, sier Jesus. Det er ikke mange som gjør det dessverre.
Han vil og befaler at vi skal gå ut og gjøre alle folk til sine disipler (Matt 28:18). Det kan vi gjøre bare ved å forkynne Ordet. Det betyr ikke at vi alle nødvendigvis skal bli misjonærer i fjerne strøk, forkynnere eller søndagsskolelærere. Men at vi hver på vår plass og i vår hverdag søker å få nå inn med det frelsende Ordet til dem vi møter på, i bønn om å få gå i ferdiglagte gjerninger (Ef 2:10).
Jesus selv dro omkring i alle byene og landsbyene. Han var jo først og fremst sendt ut til «de fortapte får av Israels hus» (Matt 15:24), mens vårt misjonskall går ut over den vide jord. Han lærte i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket. Og vi er kalt til å etterfølge ham. Han helbredet all sykdom og alle plager for å lindre den menneskelige nøden, men først og fremst som et vitnesbyrd om at han ved sin stedfortredende soningsdød for alle skulle lege hver den som tror på ham fra syndens dødlige «sykdom» og helvetets evige plage. Dette vil han at også vi skal forkynne til alle mennesker, så de kan bli frelst. Synden er sonet og tilgitt i Jesu blod!
Det som drev Jesus var at da han så folket fikk han inderlig medynk med dem! Han så inn i hjertene deres, og så at de var herjet og forkomne som får uten hyrde. De var stakkerslige, selv om det nok hadde en fin og pyntelig fasade utad, slik at andre ikke kunne ane hvordan de egentlig hadde det. Men Gud, som ingenting er skjult for, ser hvordan hver enkelt i sannhet har det i sin synd. Menneskene er som får som har gått seg vil og er forkomne. Jesus får inderlig medynk med oss. Han vil av oppriktig kjærlighet hjelpe oss i vår nød. Og han som selv er Den Gode Hyrde kan sannelig hjelpe!
Må vi gjøre som Jesus vil og be høstens Herre om at han vil drive arbeidere ut til sin høst. Slike arbeidere som har Jesu sinnelag, som Paulus også vitner om: «Kristi kjærlighet tvinger oss» (2 Kor 5:14). Måtte Herren få skape det sinn i oss alle som tror på Ham, slik at vi ikke kan tie med det frelsende Ord, fordi Herren driver oss ved evangeliet. Og er det Kristi sinnelag og kjærlighet som driver oss, så er det rett og godt. Men er det ikke det, så vil det ikke lykkes og hjelper i virkeligheten ikke hvor ivrig vi enn er i vår tjeneste, hvor mye vi enn ofrer, hvor mye vi enn preker, eller hvor mye vi enn reiser rundt for å fortelle og prøver å overbevise. «Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves» (Sal 127:1b). Men når han driver oss ut i smått som stort, så er det aldrig forgjeves, om vi så ikke selv får se noe resultat av vårt arbeid. Vi skal få være frimodige og utholdende i dette arbeid fordi det er Gud som driver oss ut, og bare Han kan la Ordet lykkes, så noen kan høstes inn til Guds rike.
Det er godt at det er Han, høstens Herre, Han som har all makt, Han som kjenner hjertene, som sier at «høsten er stor!» og vil at vi skal be Ham om å drive arbeidere ut til sin høst. Vær du derfor med i frimodig bønn for dette på Guds befaling. «Et rettferdig menneskes bønn har stor makt og virkning» (Jak 5:16b). Og vær rede å selv gå ut med Ordet til dem du møter på om Herren svarer med å drive deg ut. Tiden er kort før den endelige «høsten» da Jesus kommer igjen og ingen lenger kan frelses. Måtte han finne oss arbeidende den stund han kommer!
