4 søndag i fastetiden – 03.04.22
Joh 6,24-36
Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.
Jeg mener at brød er sunt. Det har jeg lært fra jeg var liten. Jeg mener at det smaker godt også. Likevel vet jeg så inderleg godt at jeg blir ikke mett av å mene. Jeg må spise! Da først gir brødet liv og krefter.
Det er mange som mener noe om Jesus. De fleste mener godt om ham. De fleste taler vel om ham. Men hjelper det noen? Er det nok å ha en mening?
”Jeg er livets brød,” sier Jesus. Da har han vel alt svart på spørsmålet. Ingen blir mett av å ha en mening om brød. Det er når vi spiser at brødet gir liv og krefter.
En eneste gang har jeg vært i et område med hungersnød. De som bodde der, kjente nøden på kroppen. Og der kom vi, ein velstående gruppe frå Norge. Hva hadde de å si til oss? En av lederne i kirken der ute sa noe som var temmelig sterkt. ”Et barn kan klare seg med lite mat. Et barn kan klare seg med lite klær. Det er bare en ting barnet ikke kan være uten. Et barn kan ikke klare seg uten kjærlighet.” Og så føyde han til: ”Dette er det vi gir folket vårt. Vi forteller dem om Guds kjærlighet. For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn.” Ansiktet hans lyste da han sa dette. Vi i reisefølget snakket om at her fant vi rike mennesker.
Da jeg satt på flyet hjem, hørte jeg en mann i setet bak meg. Han skrøt for sidemannen om hvor full han hadde vært på turen. På nytt tenkte jeg: Hvem er rik og hvem er fattig?
”Jeg er livets brød”, sier Jesus. Hvordan går det an å spise dette brødet? Jesus sier det: ”Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.” Med andre ord: Ikke bli stående på avstand! Ikke vær bare en tilskuer. Ikke nøy deg med å ha meininger. Kom nærmere! Bli kjent! Gi deg over!
Kanskje det er de fattige som best kan lære oss dette. Vi ser at evangeliet sprer seg i den fattige delen av verden. Menighetene vokser. De lærer oss å spise av livets brød.
Jesus sier: ”Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskeønnen vil gi dere.” Når vi gjør det, vil vi nok også bli flinkere til å dele av det som er vår rikdom, slik at flere kan få mat i magen.
