Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.
Joh 12, 22-23
Folk vil gjerne møte kjendiser. Bare det å få se en berømthet er for noen en stor opplevelse. Slik var det også på Jesu tid. Rett før påske var det kommet noen grekere til Jerusalem, og de hadde åpenbart hørt om denne Jesus alle snakker om. Det lyktes dem å komme i kontakt med en av hans disipler, og de spurte ham om hjelp til å komme så nær at de kunne få se Jesus og helst møte ham ansikt til ansikt. Disiplene var positive og ville formidle kontakt.
Jesu svart på henvendelsen er det ikke lett å bli klok på. Han svarer med å si at nå er tiden inne til at han skal bli forherliget. Å bli forherliget betyr egentlig å begynne å skinne. Kanskje trodde de han mente at han nå ville skinne i grekernes øyne, for kjendiser skinner vel av og til i beundrernes øyne! Men det Jesus fortsatte med å si, fjernet snart den ytre glansen. Nå skulle han avkles all ytre makt og stas. Han skulle bli behandlet som den usleste forbryter og bli spyttet på i stedet for å bli beundret.
Vi vet ikke om grekerne fikk møte Jesus. Om de gjorde, vet vi ikke hvordan de oppfattet ham. Kanskje ble de vitner til hvordan denne kjendisen ble behandlet i dagene som kom. Men da må den forherligelse han talte om, ha vært umulig for dem å forstå. Først i lys av hans oppstandelse er det mulig å ane hva han mente. Men da kan en uttrykke det slik sang forfatteren gjør: “Det skjønneste i verden som mine øyne så, er kongen i hans skjønnhet, med tornekronen på. Den kjærlighet som lyser fra tornekronen ned, for evig overstråler all annen herlighet”. Den som har fortstått det, har grunn til å si: Jeg vil møte Jesus!
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
