Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole.
Matt 21, 5
På en måte er det merkelig at Jesus fikk lov til å gjennomføre sitt inntog i Jerusalem. Ved påskehøytiden var byen full av romerske soldater som skulle passe på at det ikke ble opprør mot okkupasjonsmakten. De ville slå ned på ethvert opptrinn som kunne skape uro.
Og her rir en jøde inn gjennom en av portene i Jerusalem og blir tiljublet som en konge. Det fins bare en rimelig forklaring på at han fikk lov, og det må være at han ble oppfattet av romerne som helt ufarlig. Grunnen kan være at han kom ridende på et esel. Det var jo ikke direkte kongelig.
Men noen begynte å ane hva som holdt på å skje. Det var noen ved situasjonen som minnet dem om en profeti fra profeten Sakarja: En dag skulle det komme en fredskonge som skulle tre fram på Sion, det hellige fjell som templet stod på. Han skulle gjenreise Israel og herske i et fredsrike som skulle strekke seg til jordens ender. Var det dette som nå gikk i oppfyllelse? Liketil dette med eselet stemte med proferien.
Romerne forsto ikke noe av dette. De hadde aldri sett en konge på et sesl, og den disippleflokken som filgte ham, lignet vel ikke mye på en kongelig garde. Noen trussel mot Romerriket kunne han ikke være. Og likevel, Romerriket eksisterer ikke lenger. Men riket til denne kongen utvider stadig sine grenser. De mektige keiserne i Rom omtales bare i historiebøkene, mens han som kom på eselet, tilbes som konge og herre av flere mennesker i dag enn alle innbyggerne i det romerske riket til sammen.
Han kom med fred til alle dem som vil være med i et rike som skal vare når alle andre har falt i grus. Det er grunn til å hylle ham!
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
