Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
Matt 21, 9
Det var et underlig opptog Jesus arrangerte. Han ba disiplene hente et esel som han skulle ri inn i Jerusalem på, og etter hvert som han red fram, ble stadig flere oppmerksomme på hva som skjedde og sluttet seg til. De la kappene sine på veien, og de tok palmegrener og strødde foran ham.
De sang høyere og høyere etter hvert som flere kom til, og de ønsket ham velkommen på den fineste måten de visste om. De ropte Hosianna som betyr Gi frelse. De ble brukt som et hyllingsord, og at det var grunn til hyllest framgår av at de kaller Jesus Davids sønn. Det betyr at de oppfattet ham som den frelseskonge de ventet i sporene etter David, han som var konge i Israels storhetstid. Nå skulle Davids Riket oppstå i all sin prakt og herlighet.
Men forstod de egentlig det de sang, og hva slags rike som nå skulle oppstå? De kunne ha grepet det dersom de hadde ropt Hosianna ikke bare som hilsen, men som en bønn og et ønske: Gi frelse! Det var det kongen på eselet var kommet for.
Der vi følger ham videre, inn i byen og ut til Golgata og til den tomme graven, kaster det lys over Hosianna-ropet og Davids-sønnen. Riket hans er ikke av denne verden, men han er virkelig konge. La oss være med i hyllesten og bønnen til ham: Gi frelse!
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
