Såmannssøndag – 13.02.2022
5.Mos 6,1-9
Dette er de budene, forskriftene og lovene som Herren deres Gud har pålagt meg å lære dere, for at dere skal leve etter dem i det landet dere går inn i og skal legge under dere. Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, og du skal få et langt liv. Hør da, Israel! Legg vinn på å leve etter dem! Da skal det gå deg vel. Dere skal bli tallrike, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg, i et land som flyter av melk og honning.
Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.
Hva engasjerer deg? Vi har alle noe som engasjerer oss. Det kan være politikk, idrett, friluftsliv, og mye annet. På idrettsarrangement kan en ofte både se og høre folks engasjement. Jubelen står i taket når favoritten gjør det bra. Og jeg har tenkt at denne jubelen skulle også prege våre kirker og bedehus i mye større grad.
For en god del år siden var jeg svært engasjert i en spesiell aktivitet, og jeg glødet når jeg snakket om dette til andre. Men en dag var det noen som sa til meg: “Er du like engasjert og glødende når du snakker om Jesus?” Dette ble alvorlig for meg, og jeg måtte ta et oppgjør med meg selv, og det endte med at denne aktiviteten ble kuttet ut.
I dagens tekst møter vi en gammel mann, Moses. Han har vandret sammen med Israelsfolket i ødemarken i førti år, og er kommet til grensen av det landet de skal innta. Det er noe Moses har sett frem til i alle disse årene, og han har sannelig vært tålmodig. For det er ikke på grunn av han at det hatr tatt så skrekkelig lang tid, men på grunn av hans medvandrere som tidvis har fulgt sine egne lyster istedenfor det som var Guds veg for dem.
Men stakkars Moses, selv hvor tålmodig han har vært, så har han fått vite at han ikke får slippe inn i det lovede landet. En skulle tro at Moses var både bitter og lei seg,, men isteden viser han det motsatte sinnelag. Han har er så sterkt engasjement for Guds sak at han bruker hele femte mosebok til å tale til folket, til å formane de om å følge Guds vei.
“Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.” 5. mos 6,4-9
Moses er opptatt av at ingen må glemme Guds bud, at ordet blir bevart i alles hjerter, og at det formidles videre til neste generasjoner. Bære det med gjennom hele dagen, og om de skulle glemme både det de har skrevet i panna og i hånden, så skal de se det de har skrevet på dørstolpene på huset sitt.
Umiddelbart fikk jeg assosiasjoner med bilder og broderier med bibelord som mange har på veggen i hjemmene sine. Det å komme ut i stua og bli møtt med et bilde, kanskje av Jesus, som inviterer inn til seg, har betydd mye for mange.
En annen med samme engasjement som Moses, er Paulus. I en av lesetekstene fra 2. Tim 3,14-17 kan vi lese:
“Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.”
Som Moses så er Paulus først og fremst opptatt av at Timoteus skal bevare troen og Guds ord i hjertet. Ingenting er av større betydning enn akkurat det. Og leser vi de andre av Paulus brev så ser vi det samme. Han har et brennende engasjement for å formidle evangeliet om Jesus Kristus, at alle må komme til tro på han og ta imot frelsen, og at de som har tatt imot må bli bevart og vokse i troen.
Så sitter vi i vårt lune hi i en helt annen kultur og en helt annen tidsalder, og i en helt annen velstand. Hva har dette å si for oss som lever her? har det noen betydning for oss, eller er det bare interessant lesning?
Jo det har en betydning. Det er et viktig budskap som ble formidlet til datidens mennesker og forsamlinger, og har akkurat samme betydning i dag. Og kanskje er det og enda viktigere å formane hverandre om å la ordet få plass i våre hjerter og sinn. Vi blir påvirket fra alle kanter, og informasjonsflyt gjennom media og internett har aldri vært større. Derfor tror jeg at det er svært viktig at vi hjelper hverandre på veien, og deler ordet med hverandre. På den måten kan vi både hjelpe oss selv og hverandre, i det vi sår ordet rikelig i våre hjerter
