For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.
Jes 55, 10-11
Det er et kjent fenomen Jesaia beskriver. Regn og snø faller ned fra himmelen, og vender ikke tilbake før det har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt det spire og gro. Slik får vi den maten vi trenger for å leve. Og vi vet at om ikke vannet hadde sirkulert på den måten, ville det ikke vært noe liv på denne kloden.
Men slik er det også med Guds ord. Det kommer ned fra himmelen og fører til at liv oppstår og vokser fram. Det gir mennesker næring for deres åndelige liv. Det er en åndelig livslov. Ordet kommer fra Gud, og Gud virker gjennom det. Det uttrykker ikke bare hans vilje, men har i seg den livgivende kraft som gjør at det etterlater seg spor. Det vender ikke tomt tilbake.
Det skjer alltid noe der Guds ord kommer til. Der er Gud i virksomhet, avslører synd og kaller til omvendelse. Ved Ordet peker han på frelsen i Kristus og skaper tro på ham. Ved det viser han oss hvordan livet skal leves, og gir oss kraft til å leve det.
Men det er en forutsetning at Ordet slipper til der det er mulighet til vekst. Regn som faller på asfalt, fører ikke til liv. Det samme gjelder Ordet: Det må få nå fram til menneskers hjerte. Det er riktig at Guds ord ikke vender tomt tilbake, men det forutsetter at det har vært et sted. La derfor Gud slippe til i ditt hjerte og sinn gjennom sitt ord. Da skaper og oppholder han åndelig liv.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
