Nyttårsaften – 31.12.2021
Matt 11,25-30
På den tiden tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»
Det sies at alt har en ende, og nå er det avsluttningen for 2021 og vi står på terskelen til 2022.
Det er en tid der mange ser tilbake på året som har gått og hva som forventes i året som kommer. En del ser man tilbake på med glede, men kanskje er det og noe en angrer på?
Så ser vi fremover og bestemmer oss for å gjøre det ene eller andre på en bedre måte, bli et bedre menneske, slutte med en eller annen uvane, osv.
Men felles for oss alle er at vi ikke vet hva året vil bringe av gleder og sorger. Det kan være frustrerende, og mange bekymret seg for hva som vil skje. Og det er ikke vanskelig å finne noe å bekymre seg for.
For en uke siden døde min gamle far. Han lå i sykesengen og ble gradvis verre. Pusten gikk tungt, og han klarte ikke å snakke. Etter hvert merket vi at pusten ble stillere, og det gikk lenger og lenger tid mellom hvert pust, inntill det ble helt stille, og pusten stoppet helt. Han ble liggende med åpen munn, og det virket nesten som han så fremover, og jeg tenkte at det var akkurat som han sa: “er du der fremme?“
Dagen etter var han stelt og lå der så fredfull med smil om munnen, akkurat som han sa:”ja der er du”. Da var han kommet frem.
Min far gikk ikke bare fra et år til neste, men fra det jordiske liv til det himmelske. Der fremme er det ikke lenger noen bekymringer. Alt vi har slitt med i denne verden blir brått borte. Det er våre fremtidsutsikter, men inntil så skjer må vi leve her. Men vi trenger ikke gå alene, Jesus vil gå sammen med oss. Han sier at han vil bære våre byrder og gi oss hvile om vi kommer til ham.
“Ta mitt åk på på dere” sier Jesus. Det betyr ikke at vi blir nedtynget av tunge bører. Når vi tar på oss et åk sammen med Jesus, så bærer han byrdene sammen med oss.
Kan vi si til hverandre at i det nye året skal vi gå i åk med Jesus, slik at vi kan legge av våre bekymringer og ta imot Jesu hvile.
