Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til.
1 Korinterbrev 2,13
Det er noe som kalles kanaans språk. Med det mener vi et religiøst språk som ikke er begripelig for andre enn dem som hører til i kristelige sirkler. Bakgrunnen for uttrykket er hentet fra Israels innvandring i Kanaan. Der ble det talt et språk som de ikke forstod. Innbyggerne talte Kanaans språk, og det var ubegripelig for nykommerne.
Derfor må vi i kristelige kretser passe oss for kanaans språk. Vi kan bli så interne og eksklusive i vår måte å snakke om troen på, at det vi sier blir ubegripelig. Her må vi lære av Jesus. Han la stor vekt på å tale slik at folk kunne forstå hva han sa. Han brukte bilder fra folks hverdag for å gjøre budskapet lettere å begripe.
Likevel er det noe med det kristne budskapet som en ikke uten videre griper, om det blir aldri så enkelt forklart. Dette var Paulus opptatt av. Han skriver her at det ikke bare er å bruke ord bestemt av menneskelig visdom når budskapet skal formidles. Det er nemlig et budskap som ikke er tenkt ut av mennesker og satt ord på ut fra det mennesker kan forstå. Det handler om noe som ikke oppsto i mennesker tanker, og derfor ikke først ble formulert av mennesker.
Paulus taler om ord som hører Ånden til. Med det mener han at dette er et budskap som kommer fra Gud. Derfor er det Gud som ved sin Ånd gir mennesker ord å tale. Det skjedde gjennom profeter i den gamle pakt og gjennom apostlene i den nye. Taler vi som dem, gjør Ånden budskapet forståelig til tro og nytt liv.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
