Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine søsken!
Jakob 3,9-10
Nei, slik må det ikke være! Det er noe som skurrer når vi i det ene øyeblikket synger lovsanger til Gud og priser ham for frelse og fred, og så rett etterpå snakker stygt om noen han har skapt og gitt sitt liv for å frelse. Slik må det ikke være! Men slik er det dessverre alt for ofte. Det er vel de færreste som kan si at de ikke kjenner dette problemet fra sitt eget liv.
Det fins en forklaring på at det er slik, men ingen unnskyldning. Forklaringen er at vi har en syndig natur som er flink til å sette ord på opprøret mot Guds vilje. Det nedsettende vi sier om andre og som påfører andre noe ondt, er synd som Gud ikke ser gjennom fingrene med.
At vår tunge kan lovprise Gud, kommer av at vi ved troen på Jesus har fått et nytt liv som også vil komme til uttrykk. Gjennom en slik lovprisning viser vi at noe nytt er kommet inn i vårt liv og vil prege oss. Å leve som kristen går ut på å la denne lovprisning til Herren og Faderen bli dominerende, slik at vi viser respekt for Guds skaperverk og viser vilje til å formidle noe godt til andre. La lovprisningen og de gode ord fortrenge baktalelse, løgn og forbannelse. Slik skal det være!
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
