En fortelling er fortalt slik; «En av landets dyktigste pianister skulle holde en konsert i Konserthuset. Det var dekket bord langs langsidene i rommet, og i midten sto flygelet. De besøkende spiste og småpratet, mens de ventet på at konserten skulle begynne.
En kvinne hadde med seg sin fem år gamle sønn for å oppmuntre interessen hans for pianospilling. Plutselig fikk hun øye på et par bekjente noen bord lenger bort, så hun ba sønnen vente ved bordet mens hun vekslet noen ord med vennene.
En stund senere hørtes nølende toner fra flygelet. Alle kikket nysgjerrig opp. Moren til femåringen skjønte forskrekket at sønnen, i stedet for å vente ved bordet, hadde sneket seg bort til flygelet. Der satt han nå og klimpret på en barnesang, med en finger. Moren ble naturlig nok pinlig berørt. Hva ville de andre besøkende si?
Men før hun rakk å styrte fram og sette en stopper for klimpringen, sto med ett pianisten selv framme ved flygelet. Han satte seg ved siden av gutten på pianokrakken, smilte til ham og hvisket at han skulle måtte fortsette å spille. Så framførte de, mesteren og den lille gutten, sammen sangen. Gutten spilte melodien, pianisten la på akkorder og andrestemme.
Publikum var som bergtatt».
Fortellingen sier oss noe viktig. Vi må bruke det vi har av gaver, talent, – smått eller stort.
Alt dette er ganske likt fordelt blant oss, og alt er like viktig. Frukter som andre kan høste, kanskje gjerne noe vi synes vi har litt ekstra tak på, eller lidenskap for. Fortellingen om 2 fisk og 5 brød, som så gav 12 kurver til overs, er også en lærdom om dette. Jesus ber oss bare å komme med det vi har, – så legger Han resten til, – og et Himmelsk Nærvær oppstår. Som for den lille gutten og mesterpianisten.
Og det gir også velsignelse tilbake.
«Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud» (Hebr. 6,7)
Vennlig Hilsen
Lars Harket
