På mange måter er jeg litt misunnelig på ateistene. De er nemlig i stand til å tro at universet er skapt av seg selv. Det er ikke jeg i stand til å tro. Tenk bare på den galaksen vi bor på. Lyset som beveger seg i en hastighet på 300 000 km i sekundet trenger 100 000 år for å komme fra den ene ende til den andre. Og attpåtil fins det over 200 milliarder galakser. Nei dette er ikke å til å fatte. Foruten dette som kalles makrokosmos fins det også det som kalles mikrokosmos. Her er det snakk om ufattelige små partikler som er med og styrer vår tilværelse.
Så skulle liksom alt dette ha skapt seg selv? Bare glem det. Det er åpenbart at det står en skaper bak det hele. Så blir da neste spørsmål: Har denne skaperen gitt lyd fra seg? Svaret er et rungende ja. Det er mange som har opplevd sterke møter med skaperen. Han har skapt oss og ikke bare det. Han har skapt oss i sitt bilde. Det betyr at det er en grunnleggende likhet mellom oss og Gud. Gud elsker å skape. Det samme gjør mennesket. Gud elsker. Det samme gjør mennesket. Ja, ikke bare er vi skapt i Guds bilde. Det er skaperens mening at vi mennesker skal leve i fellesskap med ham som har skapt oss. Da først kommer tingene på rett plass i livet vårt. Lever du ikke i fellesskap med Gud? Da bør du ikke nøle med å komme inn i dette fellesskapet. Be Jesus komme inn i livet ditt. Åpne ditt hjerte for Guds ord og start livet i fellesskap med din skaper.
Mvh
Ivar Vik
