Har du noen gang sagt til deg selv: De andre gjør så godt de kan, men det er jo bare meg det er noe greie på? Ja, hadde alle vært som meg da var det ingen problem av noe slag. Slik er det lett å tenke. Men heldigvis er vi forskjellige og heldigvis er det bruk for oss alle. Også i Guds rike.
I Guds rike kan alle gjøre nytte for seg, for Guds rike er ikke lik verdens riker. Det er andre lover som gjelder. Like fullt er det mange prester og pastorer som driver sin menighet som det var et idrettslag eller hvilken som helst jordisk organisasjon. Men det er å begå en urett. Hvis vi kan drive Guds menighet etter jordiske prinsipper hvorfor sa da Jesus: uten meg kan dere intet gjøre. (Joh.15,5) Hvis din tjeneste for Gud ikke er forbundet med et inderlig Kristusforhold bør du stanse opp. Da står du i fare for å drive en religiøs forening i stedet for å være en levende gren på Kristi tre. Like forut sa nemlig Jesus: Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt (Joh.15,5)
Uten forbindelsen med Jesus kan vi skape støy, vi kan lage aktivitet, vi kan gjøre oss bemerket, men vi kan ikke bære frukt. Og det er frukten som er prøven på om vi er sanne. For Jesus er vi uunnværlige når han skal bygge sin kirke og for oss er Jesus uunnværlige når vi skal gå ut og bære frukt. De tap som kirken har lidd opp gjennom historien har sin grunn i at Jesu etterfølgere ikke forble i ham, som levende grener på livets tre.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
