Skaperverkets uendelige storhet lar seg ikke gripe av tanken. Den sprenger vår fatteevne. Vi blir små overfor det uendelige univers. Likevel er det ikke en selvfølge for alle at det er Gud som har skapt alle ting. ”Vi har fått utvidet vår horisont i vår tid slik at vi vet bedre. At folk i eldre tider kunne forklare tilværelsen ved Gud er å forstå, men i dag vet vi bedre” vil de si. ”Vår horisont av erkjennelse er så mye videre i dag. Vi er kommet så langt at vi kan utelukke Gud fra vårt verdensbilde” sier de samme. Menneskets nivå av erkjennelse har hele tiden utvidet seg og vil fortsatt gjøre det. Om en tid vil kanskje disse ikke kunne forklare tilværelsen uten å innlemme Gud.
Ved å studere naturen kan vi lære mye om hvem Gud er. Universets uendelighet lærer oss at Gud er grenseløs. Skaperverkets sammensetning lærer oss at Gud er uendelig vis. Alle myriader av stjerner og planeter lærer oss at Gud er uendelig kraftfull. Skaperverkets mangfold lærer oss at Gud elsker variasjon. At Gud skapte mennesket lærer oss at Gud ønsker å bli verdsatt og tilbedt. Alt dette kan vi lære om Gud uten å åpne Bibelen. Vil du ta lærdom av dette på den måten at du ærer og tilber Skaperen i stedet for skapningen? (Rom.1,25) Skaperverket gir nemlig en klangbunn til Bibelens åpenbaring som gjør budskapet uimotståelig om en våger å la det slippe inn over seg. Derfor må vi tillate budskapet som roper imot oss fra skaperverket å få tale til oss med full tyngde. Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt på himmelen. (Sal.8,2)
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
