Uke 4, Onsdag 10. mars
Før du leser dagens innlegg vil jeg du skal stoppe opp, kanskje be, være stille og ta et dypt pust. Gi deg selv tid til å legge til side alt annet som er i tankene av vondt og godt. Lag deg selv en god kopp kaffe eller te, finn favoritt teppet ditt og sett deg godt til rette. Forbered hode og kropp til en stund med hvile og ettertanke.
Min mann er sykepleier på akutten. Han er på hver vakt i kontakt med Covid smittede, og fikk tidlig se effekten Covid hadde på både pasientene og avdelingen han jobbet på. De holdt hodet over vannet gjennom første, andre og tredje lockdown – men under fjerde var det nok. Flere sykepleiere var så brent ut eller måtte isoleres grunnet smitte at det ble normalt å ha farlig få antall sykepleier per vakt. Jeg har aldri sett min mann så håpløst utslitt som i de første to månedene av 2021, og han er en av mange som har måttet tvinges å ta et steg tilbake fordi kroppen sa stopp.
Når man daglig opplever alvoret av situasjonen vi er i er det en selvfølge at man blir frustrert med de rundt oss som ikke følger reglene. Jeg har ofte vært ute på byen for å handle mat eller på vei til jobb og jeg ser familier ute for å ta seg en is, venninner som klemmer og tar en kopp kaffe sammen eller vennegrupper som er på vei hjem fra skolen som klemmer uten munnbind. På deltidsjobben (jobber i matbutikk) opplever jeg hver vakt at kunder tar på meg, kommer rett opp i ansiktet mitt med masken ned eller tar med seg hele familien sin i matbutikken. (Viktig å nevne at det jeg bor i Lincoln, England, hvor reglene er mye strengere ettersom smitte tallene er store. Her skal du kun forlater huset for essensielle grunner, f.eks; handle mat. Og skal du i butikken må du gå helst gå alene.)
I Norge fikk vi se stor frustrasjon ovenfor hytteeiere som flyktet ut av karantene i storbyen og inn til fjells, og dette ble ikke tatt godt imot av innbyggerne. Store avisoppslag med sinte folk, og heftige diskusjoner på nett rundt restriksjonene og de som bryter den har preget manges hverdag. Det har vært vondt å se hvordan mange av oss har behandlet hverandre ut av frykt og frustrasjon.
“Men hvis dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Selv syndere elsker dem som elsker dem. Hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva er det å takke dere for? Selv syndere gjør det samme. Hvis dere låner bort til dem dere håper å få tilbake fra, hva er det å takke dere for? Selv syndere låner til syndere for å få like mye tilbake. Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort, uten å vente at dere skal få noe tilbake. Deres lønn skal bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For Han er god mot de utakknemlige og onde. Vær derfor barmhjertige, slik deres Far også er barmhjertig.”
Lukas 6, 32-36
Det er mange vers i bibelen om hvordan behandle folk rundt oss uavhengig av hvordan de behandler oss. Men desverre er den vanlige responsen vi har på mennesker som vi virkelig ikke liker, eller som frustrerer oss, langt fra det Jesus kaller oss til. Lukas peker ut i verset ovenfor at han vet det er vanskelig, men hvorfor få skryt for noe som er lett? Vi er kalt til å respondere annerledes, selv når det er ekstra vanskelig å elske.
Forandring starter med å fange en tanke, en frustrasjon eller irritasjon og gi den til Jesus. Han ser og vet uendelig mye mer enn vi gjør om vår nestes situasjon og nettopp dette perspektivet kan hjelpe oss se “idioter” i nytt lys, og behandle dem med barmhjertighet.
Ukens Bønn:
Far, hjelp oss stoppe opp og ta et dypt pust når frustrasjonen tar overhånd. Hjelp oss se hvordan vi kan snu dette sinne og snu situasjonen til din ære. Vi kan være salt og lys i alle situasjoner, vis oss hvordan og bruk oss! Hjelp oss elske de rundt oss som er ekstra vanskelig å elske, og hjelp oss se hvordan vi kan vise barmhjertighet i en krevende hverdagen.
Ta ett sekund til å være stille og la hans tilstedeværelse være fokus. Ta deg så tid til å be over hva enn du har på hjertet.
Ukens Praksis:
Bruk den kommende uken til å virkelig sette deg inn i andres sko. Kommer du inn i situasjoner hvor mennesker oppfører seg uakseptabelt er det viktig å si ifra, men ta deg tid til å først sende opp en liten bønn og be Gud lede deg i denne situasjonen. Be han gi deg tålmodighet og kjærlighet for personen foran deg.
Mvh.
Synnøve S. Sutton
