Tenk deg en greve som ender opp som en uteligger. Det ville vært litt av en overgang. Allikevel kan den ikke sammenlignes med det at Gud blir menneske. Gud, som har skapt hele universet med fjerne galakser og alt som yrer av liv, bøyer seg ned og lar seg føde inn i menneskeslekten. Noen synes det er for utrolig. Ja, sant nok. Men hele tilværelsen er jo mer enn utrolig i seg selv. Hvorfor kan da ikke skaperen la seg føde inn i vår slekt og bli som en av oss? Det er det som skjer når Maria blir med barn.
Mange setter spørsmålstegn ved jomfrufødselen. Men når Gud er i stand til å gjøre alle de under han har gjort, så er vel det å la seg føde av en ung kvinne ingen umulighet. Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef; men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. (Matt.1,18) Det alvorlige ved å forkaste jomfrufødselen er at en dermed rokker ved Jesu guddommelighet. Hvis Jesus ikke er sann Gud, vil hele fundamentet for kristen tro ryste. Engelens budskap til Maria og senere til hyrdene på marken, er ikke bare en vakker fortelling om et barn som kom til jord på overnaturlig vis. Det er Gud som griper inn i en fortapt menneskelekt og tar et endelig oppgjør med Satans makt. Troen på jomfrufødselen er derfor en del av fundamentet som all kristen tro hviler på. Foreldre med et nyfødt barn i armene, har ikke vanskelig for å tro på underet. Hvordan kan en kristen da tvile på underet på Marias fang? Nei, det er bare å takke og tilbe.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
