De ti brudepikene Jesus forteller om i Matt. 25 hadde to ting til felles. De hadde alle oljelamper og de sovnet alle. Allikevel var det en vesentlig forskjell mellom dem. Bare fem av dem hadde olje på lampen. Denne lignelsen er hentet fra samtidens brudeskikker. Bryllupsdagen ble ikke fastsatt på forhånd. Det var opp til brudgommen å komme når han fant det for godt. Det kunne godt være midt på natten. I mellomtiden skulle bruden underholdes av brudepiker.
Lignelsen skal lære oss noe i dag. Kirke-medlemskap gjør deg til kristen i navnet. Det er lampen. Men selv om du bli regnet som kristen på jorden, betyr ikke det at du blir regnet som kristen i himmelen. Forskjellen er oljen i lampen. Hva er oljen ment å være? Ja, hva er det hos en kristen som brenner og som trenger stadig olje for at flammen skal holdes ved like? Det er din tro. Den skal ikke være død, men levende. En død tro trenger ikke olje, men en levende tro må ha stadig mer olje for å brenne. En død tro får ingen som helst følge for det livet jeg lever. En død tro blir ikke møtt av en åpen himmelport. “Herre, herre, lukk opp for oss!” Men han svarte: “Sannelig jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.” (Matt.25,11f) For at ingen av oss skal få høre Mesteren si disse ord til oss, er det nødvendig at vi til enhver tid har olje på våre lamper. Hva er da åndelig brennstoff? Jo, alt som opphøyer Jesus! Fyll deg med det. Vær samtidig på vakt mot alt som vil slokke denne ilden. For at din ild skal brenne når Herren kommer, er det nødvendig å våke. Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen. (v.13)
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
