20 søndag i treenighetstiden – 18.10.2020
Joh. 11,1-5
En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus.
For tre uker siden hadde vi fortsettelsen på dagens tekst som tema, men nå tar vi for oss starten av fortellingen.
Lasarus var blitt syk, og dette måtte være mer dramatisk enn en vanlig influensa eller forkjølelse, for søstrene var oppriktig bekymret for han, og det endte med at de sendte bud på Jesus. Når vi leser denne teksten så er det lett å tenke at de som levde da var sannelig heldig som kunne sende bud på Jesus så lett som bare det, og så kom han. Og når han kom, så resulterte det som regel i helbredelser. Ja stakkars oss som må leve så langt unna Jesus – Men stopp litt! Hvem er egentlig heldig? Og hvor lett var det egentlig å sende bud på Jesus? Fortellingene i evangeliene gir et bilde av Jesu virke, men som menneske var han bare en, og hans nedslagsfelt den gang var hele Israel. Som menneske kunne han altså ikke nå ut til alle.
Så tilbake til spørsmålet – hvem er heldig? Jo, det er vi som lever nå! Vi slipper å sende bud på Jesus. Hvorfor? Fordi han allerede er sammen med oss. Han ønsker å bo i meg og deg og ha et fortrolig samfunn med oss. Han ønsker at vi skal få legge av alle bekymringer og alt som er tungt å bære.
Jesus sa til disipplene at Lasarus sykdom skulle føre til å gi Gud ære. Slik er det og i dag. Det er mange som sliter med sykdommer og har det tungt og stridt, og kanskje er du en av de som sliter. Men Jesus ønsker å være der sammen med deg og bære sykdommen sammen med deg. Han har ikke lovt å ta bort alle sykdommer og plager i denne verden, men han vil bære de sammen med oss, og han vil ta bort motløshet og erstatte det med glede, som fører til Guds ære. Men . Og lar vi han få lov til det, så vil vi merke at det gir styrke og glede, som igjen fører Guds ære.
Jesus trenger seg ikke på noen av oss, men for den som ønsker å ta imot så står han klar med utstrakte armer. Men ikke alle klarer, eller har mot til å ta imot Jesus, og som barna som bæres til dåpen, og her som Lasarus, så måtte det være noen i nærheten som kunne påkalle Jesus. For Lasarus så var det søstrene som ba Jesus om hjelp.
Kanskje kjenner du noen, eller vet om noen som akkurat nå trenger en som kan hjelpe dem på veien til Jesus? Vil du være en som hjelper andre på veien?
