Ingen ting er mer egnet til å hemme det vi arbeider for enn falskhet. Hvis det ikke er samsvar mellom ord og handling, vil alt vi sier falle som stein til jorden. Vi er alle født i synd og ingen av oss greier å gå gjennom livet helt sanne. Men om vi mislykkes noen ganger, så la oss ikke gi inntrykk av noe annet. Erkjenn åpent dine feil og begynn på nytt.
Et av de mest alvorlige ord i hele Bibelen gir oss en kraftig påminnelse om akkurat dette: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett! (Matt.7,21-23)
Jesus ser tvers igjennom oss. Det nytter ikke å skjule noe som helst for ham. Men hvem har ikke gjort urett? Forskjellen er hva du gjør med din urett. Forsvarer du den og holder fast på den? Eller angrer du, bekjenner og vender deg bort fra den? Det er kun de første Jesus ikke vil kjennes ved. De andre gir han nåde. Din kristelighet er altså ikke proporsjonal med hvor store gjerninger du har gjort i Jesu navn. Kristen er den som har bekjent sin synd og mottatt tilgivelse for Jesu skyld. La aldri undergjerninger få skygge for hva kristendom egentlig er: Å vende seg til Jesus med sin synd, motta tilgivelse og leve et nytt liv.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
