Da jeg var prest på det værharde Stad, lærte jeg betydningen av å fortøye båten grundig før stormen satte inn. Flere tau måtte til, både for og akter, og havna måtte være god. Før fienden setter inn sitt stormangrep, må din tro være godt fortøyd. Når angrepet setter inn, er det for sent å tenke på det. En nyfødt tro er svak, slik alt nyfødt er. Da er det kun en tråd som binder mennesket til Gud. En tråd kan lett slites av, men ikke et tykt tau.
Slik er det også med en liten flamme. Den kan lett blåses ut, men ikke en skogbrann. En liten rot lar seg lett rykke opp, men prøv det samme med et tre som har stått i hundre år. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. (Ef.3,16-17) Dette er et møysommelig arbeid som tar tid. Hva det gjelder om er å søke Gud. En venn du aldri tar kontakt med vil du miste. Om du ikke pleier din relasjon til Gud, vil den sakte men sikkert synke bak i din bevissthet og bli borte. Det må ikke skje. Det vil heller ikke skje om du investerer noen minutter hver dag på din Gud. Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og faste, uten å la dere rokke i det håp som evangeliet gir. (Kol.1,23) Jesus var inne på dette da han ga oss lignelsen om mannen som bygde huset på fjell: Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, fordi det var godt bygd. (Luk.6,48)
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
