Gud som elsker deg, ønsker å velsigne deg. Ja, han ønsker å velsigne deg mer enn du er i stand til å ta imot. For at vi skal få Guds velsignelse, er det nødvendig at vi tar imot velsignelsen. Bevisst eller ubevisst kan vi stenge Guds velsignelse ute fra vårt liv. En mann som hadde to biler sto på farten til å dra hjemmefra en morgen. Idet han skulle dra ble han minnet om at han denne morgenen skulle ta kona sin bil. ”Nei, hvorfor skulle jeg det, min er vel like god,” tenkte han og tok sin egen. Da han kom tilbake til bilen samme dag hadde han fått en parkeringsbot på 500 kroner. Grunnen var at han hadde stått for nær en fotgjenger-overgang. Kona sin bil var en halv meter kortere. Det hadde vært nok til at han ble spart for den boten. Gud ønsket å velsigne ham, men han tok ikke imot velsignelsen.
Velsignelse er knyttet til lydighet. Lydighet avler velsignelse. Ulydighet fratar oss velsignelse. Med vårt liv kan vi også frata våre barn velsignelsen. Ja, det liv våre foreldre levde har fått følger for om våre liv er velsignet eller ikke. Alle disse velsignelsene skal komme over deg så sant du er lydig mot Herren din Gud: Velsignet være du i byen og velsignet ute på marken! Velsignet være din livsfrukt og grøden av din jord (5.Mos.28,2-4)
Si ofte: Gud velsigne deg! Det er kraftfulle ord som setter himmelske krefter i sving. Å velsigne en annen er å nedbe Guds godhet og velvilje over et annet menneske. Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! (4.Mos.6,24-26)
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
