15 søndag i treenighetstiden
Fil 1,1-11
Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og diakoner: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede. For fra første dag og fram til nå har dere hatt del med meg i evangeliet. Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. Med rette tenker jeg slik om dere alle, for jeg bærer dere i mitt hjerte. Både når jeg er i lenker, og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, har dere alle fellesskap med meg i nåden. Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.
Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.
Paulus sitter i fengsel og skriver ett av sine mest personlige brev til sine kjære venner i Filippi. En menighet som har et spesielt godt forhold til Paulus og som fulgte han opp på hans misjonsreiser på en måte som ingen andre menigheter gjorde. Han hilser dem med Guds og Herren Jesu Kristi nåde og fred. En hilsen som vi fortsatt bruker i vår kirke den dag i dag.
Budskapet er preget av glede, oppmuntring og nåde. Paulus ber for menigheten i Filippe. Han tenker og ber for dem med takknemlighet. Takken går til Gud. Paulus kjenner på fellesskapet de har i evangeliet. Fellesskapet de har sammen i nåden. Et fellesskap som holder om han sitter i fengsel eller er fri. Nåden og evangeliet gjør dem til en unik familie som han av hjertet lengter etter når han er borte fra dem.
Selv om Paulus sitter i fengsel og er forhindret fra å følge dem opp, kjenner han takknemlighet for at Herren selv ivaretar dem. Han som begynte en god gjerning i dem, vil fullføre den helt til Jesu Kristi dag. Paulus snakker om tilgivelsen og nåden ved evangeliet, tatt imot i tro. Kun dette holder gjennom liv og død. Herren gir og opprettholder. Herren er nær om Paulus er fraværende. Jesus er hyrden som fører flokken helt fram.
Samtidig ber Paulus om mer for denne flokken i Filippi. Ved nåden vil de stå rene og uten feil på Kristi dag. Dette er Herrens verk som han også vil fullføre. Men Paulus ber også at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at de kan forstå og avgjøre hva som er riktig. Vi forstår at den kjærlighet han snakker om er en handlende kjærlighet. En kjærlighet som springer ut av nåden og alle Guds gaver i takknemlighet for evangeliet. En kjærlighet som kommer andre til gode i tjeneste for Gud. Som gir frukt som varer.
Slik frukt kommer av at man er plantet på rett sted og får rett næring. Paulus understreker at denne rettferds frukt vokser fram ved Jesus Kristus. Det er ham frukten kommer fra, ikke fra oss selv. Rotfestet og grunnfestet i Kristi kjærlighet, vil frukten vokse fram til lov og ære for Gud.
