Hvorfor skal vi være så redde for hverandre? Menneskefrykt er ikke bare noe du kjenner på. Det er frykten for ikke å strekke til ilag med andre. Har du merket deg at jo mer ukjent mennesker er for deg jo mer frykter du? De kjente og kjære er det annerledes med. Da er du trygg.
“Hvem er da du som frykter mennesker som må dø, menneskebarn som visner lik gress?” (Jes.51,12) Under-forstått, dette er noe du ikke burde. Nei, det er heller ikke nødvendig. Du trenger å få noen brikker på plass i ditt indre. Det er Gud du skal frykte og bare Ham. Jo mer du blir fylt av gudsfrykt, jo mindre plass blir det for menneskefrykt. “Vær ikke redde for dem som slår legemet i hjel, men siden ikke kan gjøre noe mer.” (Luk.12,4)
Et menneskets makt er begrenset. Det er bare Gud som kan kaste i helvete. Det er bare Ham vi har grunn til å frykte. Å frykte Gud er å elske ham og holde hans bud. Der gudsfrykten vokser, der avtar menneskefrykten. Det bibelske menneskesynet forteller deg at du er god nok som du er og kjærligheten driver frykten ut. Et par øyne som er fulle av frykt, vil smelte når det møter et varmt smil fra deg. Når du frykter Gud, har du intet menneske å frykte. Bevæpne deg med kjærlighet og tro. La Guds ord bo rikelig hos deg. Det forteller deg at du er en ny skapning, oppreist med Kristus, et kongebarn, dyrebar og elsket av Gud. Du går med Jesus ved din side. I hans kraft formår du alt. Skulle du da frykte noe menneske? Nei, det er det ingen grunn til.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
