12 søndag i treenighetstiden – 23.08.20
Matt,6,24-34
Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Vi lever i et land med mange goder og støtteordninger som sikrer oss på stort sett alle sider, så ingen trenger å frykte for å dø av sult. Men er det ikke allikevel slik at når du ser at du har nok penger på kontoen din, så er du trygg og rolig, mens når du ser at det er lite eller tomt, så er du bekymret og urolig for hvordan det skal gå? Hva viser dette egentlig? Jo, at du, slik som hedningene (v32), stoler på pengene dine og har din trygghet i dem (jf. Ords 3:5, 11:28, Sal 49:7, 52:9, 62:11, m.fl.). Det kaller bibelen for at pengene er din avgud og at du tjener dem. Du har din trygghet og stoler på noe annet enn kun Herren og Hans Ord og løfter til deg. Det viser litt av ugudeligheten som bor i vårt hjerte.
Jesu Ord her i Bergprekenen viser oss klart at det er umulig å tjene to herrer: både Gud og mammon (penger/rikdom/eiendom). De utelukker hverandre, og vi kommer dypest sett å hate den av de som vi ikke elsker og tjener. Denne realiteten maner oss til selvransakelse. Hvem er det vi egentlig tjener?
Derfor sier Jesus at vi ikke skal være bekymret for livet; mat, drikke, klær. Livet og legemet vårt er mer enn dette. Livet er Kristus (Fil 1:21) og legemet Den Hellige Ånds tempel (1 Kor 6:19). Den som er gjenfødt lever ikke lenger for seg selv og sitt eget her på jord, men livet er Kristus og hans rikes sak. Vårt legeme er en bolig for DHÅ. Det skal holdes hellig og rent og brukes til Guds ære og menneskers gagn.
Vi skal slippe å bekymre oss for vårt eget liv og vårt legeme. Det har Herren lovet å sørge for. Han som har skapt oss og som hver stund oppholder livet. Han som kan befale ravnene å komme med mat til oss hvis han ønsker det (1 Kong 17:4). Våre dager er skrevet i hans bok (Sal 139:16) og vi kan ikke med all vår bekymring forlenge vår levetid med så mye som en eneste alen (v27)! Herren er den som gir fuglene føden de trenger i sin tid og som klær gresset på marken i en skjønnere prakt en selv Salomo (v29). Hvor mye mer skal han da ikke fø og kle oss som er så mye mer verd enn fuglene og gresset! Vår himmelske Far vet jo bedre enn vi selv alt hva vi trenger.
Ja, sannelig er vi lite troende (v30)! Vi bekymrer oss og stoler heller på pengene våre enn på vår Far, Den Allmektige Gud, himmelens og jordens Skaper, og Hans løfter til oss.
Jesus sier: Vær ikke bekymret! (på svensk: «Gör er inga bekymmer»). Bekymringer er noe vi lager oss. De er unødvendige og unyttige. Tenk: Vi slipper å være bekymret! Ja, Gud vil ikke at vi skal være det. For Han vil selv sørge for oss og være vår eneste trygghet.
Han vil heller at vi skal være opptatt med å først søke Guds rike og Hans rettferdighet (v33). Det er Jesus selv som er dette rike og denne rettferdighet. Ham skal vi søke å selv få del i, og vi skal også søke å få andre med i dette rike. Inn i dette riket må en bli født på ny ved at Ordet og Den Hellige Ånd får gjøre oss mottagelige og skape en sann og levende tro og tillit til Jesu stedfortredende verk for oss til syndenes forlatelse og hans tilregnede rettferdighet. Sånn blir vi Guds barn, frelst av bare nåde. Er vi opptatt av å søke dette, så skal vi da også få alt det andre i tillegg (jf. Rom 8:32). Herren vil sørge for oss i alt det Han ser og vet vi trenger til dette livet all den tid han gir oss her på jorden (ikke nødvendigvis det vi selv mener og tror vi trenger!).
Han ber oss så inderlig i Jes 45:11b «La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk!».
Tenk om vi kunne la ham gjøre det og om vi kunne være mer opptatt av og «bekymret» for vår (og andres) frelse og det evige livet enn for dette korte jordelivet her og hva vi kunne trenge til det!
Vi kalles ved disse versene til å løfte blikket og se lengere for å få se hva livet og vårt legeme virkelig handler om. Det er så uendelig mye mer enn bare mat, drikke, klær, hus, bil, utdannelse, jobb, venner, osv.! Abraham bodde i telt fordi han så fremover på løftene Gud hadde gitt og hva han hadde i vente (Hebr 11:9f). Det førte til at han med glede lot Lot velge den beste delen av landet istedenfor å bekymre seg for hvordan det ville gå for ham selv, hans familie, husfolk og store rikdom i buskap (1 Mos 13). For ham handlet legemet mer enn bare om mat og klær. Legemet var gitt for å gjøre godt mot sin neste og å bruke lemmene til å gjøre Guds vilje (jf. Hebr 11:17-19). Hans tro på Guds løfter ble regnet ham til rettferdighet (Rom 4:3) og han fikk sannelig alt annet han trengte i tillegg.
Så vær ikke bekymret, men sett din lit til Herren og søk først hans rike og hans rettferdighet!
