12 søndag i treenighetstiden – 23.08.2020
Matt 6,24-34
Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Hva slags skatter samler jeg på? Hva lyser opp livet mitt, hva «ser» jeg med, hva styrer? Ja, hvem er herre i mitt liv?
Jesus er klinkende klar, kanskje ubehagelig klar, vil noen si. For vi rygger lett unna valgene og fortrekker ofte å si som Ole Brumm: «Ja takk, begge deler!» Men Jesus gjør valget og saken klar fordi han vet hva som tjener til det gode. Hvis vi ikke helhjertet sier ja til Gud som Herre og tjene Ham, ja, så tar andre makter overhånd. En av de sterkeste makter og krefter i verden, er mammon. Mammon er et arameisk ord for penger og eiendom. Arameisk er det språket som de snakket, både Jesus og folk ellers i Israel, og de forsto nok godt hva han mente: nemlig trangen til å ha og få tak i mest mulig materielle goder. Hvorfor? Det gir prestisje, trygghet, komfort og lykke. Tror vi. Men også her er Jesus realistisk: jordisk rikdom er ikke en så trygg grunnvoll som vi innbiller oss. Møll og rust tærer. Sparepenger kan gå tapt. Sikre prognoser og kurser kan vise seg å svikte. Noe av dette har jo koronatiden lært oss. Jesu ord er overraskende aktuelle. Å bygge livet på det en eier, var en fristelse for 2000 år siden. Det er nemlig dypt menneskelig. For det materielle kan vi erfare og liksom ha kontroll på. Gud må vi stole på, selv når vi ikke ser ham. Derfor er det lett å bruke tid, krefter og oppmerksomhet på å skaffe seg mer. Og i vår tid har mange mulighet til virkelig å skaffe seg mye, mye mer enn de trenger. Det er som Jesus vil si: Pass på: La ikke Mammon blir din herre! For da svikter du Gud. Bare en kan være Herre! Det er faktisk ganske logisk, hvis vi tenker oss om.
Jesus forteller en spennende lignelse i Luk 16, 1- 9. Der får han fram at vi kan være herre over mammon, ikke omvendt. Vi kan bruke pengene til det virkelig gode: å vinne venner for det evige liv. Når vi tjener Gud, kan pengene brukes til hans ære. Slik kan vi samle skatter i himmelen! Båe penger, eiendom og alle goder, er jo også goder og ikke ondt i seg selv. Men blir mammon mål og herre, blir det også avgud som fører til veldig mye ulykke. La oss velge gavenes giver, Gud som Herre!
