Ingen av oss greier oss uten familien. De er vår støtte og et fast holdepunkt i tilværelsen. Ikke rart at familien er et bilde Bibelen stadig bruker på menigheten. Du blir født inn i familien og du blir født inn i Guds familie, menigheten. Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny. (Joh.3,3)
Gud er vår far, og alle troende er våre brødre og søstre i Herren. En god far gir trygghet, varme, kjærlighet og støtte. Dessuten et hjem å bo i og et øre for hva barnet trenger. Slik vil også din himmelske far gi deg de samme åndelige goder. Slik du er avhengig av familien slik er du avhengig av menigheten. Eller hvordan ville det gå med et nyfødt barn som fikk høre av sine foreldre: ”Velkommen til verden og lykke til!” For så å overlate barnet til sin egen skjebne. Det ville ikke gå i det hele tatt. Slik er det også en nær sammenheng mellom båndene til menigheten og din mulighet til å overleve som et Guds barn. Menigheten er livsviktig for deg. Du trenger Guds familie og Guds familie trenger deg. Elsk hverandre inderlig som søsken. (Rom.12,10) Slik fellesskapet er i et godt familieforhold, slik skal fellesskapet være i Guds familie.
Noe av det tristeste som fins er å høre om mennesker som oppsøker en menighet uten å bli ønsket velkommen eller bli spurt etter. De ønsker tilhørighet, men mangler frimodighet. Kanskje passer de ikke helt inn eller de er ikke etter vår smak. Og så blir de møtt med en kald skulder. Hva så med den fortapte sønn? På tross av sitt fall ble han tatt imot av farens åpne armer. Disse armene tilhører i dag deg.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
