Mange fedre gir sine barn en streng oppdragelse med henvisning til skriftordet: den som elsker ham (sin sønn) tukter ham tidlig. (Ordspr.13,24) Det de ofte glemmer er at tukt uten kjærlighet er overgrep. Det er den som elsker sin sønn som har rett til å tukte. Kjærlighet uten tukt derimot, er misforstått oppdragelse. Skal barna bli sunne og hele, må det være en god balanse mellom tukt og kjærlighet. Våre barn trenger grenser og irettesetting, men først og fremst trenger de mye kjærlighet.
Når det er så innlysende at barn trenger oppdragelse, hvorfor skal vi da bli så overrasket når vår himmelske Far oppdrar sine barn for sitt rike? Hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. (Joh.15,2) Det er Gud som renser og det er du som blir renset. Kan hende gjør det vondt å bli beskåret, men frukten blir så mye større. Har du ofte blitt fortvilet over dine svikt? Det er ikke alltid Gud ser det på samme måte. Et skritt tilbake kan være to skritt frem om du ved ditt svik eller ved ditt fall lærte en lekse om livet med Gud. I det naturlige lærer vi av våre feil. Slik lærer vi også av våre feiltrinn i det åndelige om vi bare vil ta lærdom av dem.
Ikke beklag deg over Herrens tukt. Det er et sikkert tegn på at det går opp og fram med deg. Alle dem jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. (Joh.Åp.3,19) Når vi refser våre barn, er det for at de skal få det godt. Gud refser og tukter deg i kjærlighet for at hans liv skal flyte ut til verden gjennom deg til velsignelse for deg og andre.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
