Det er ikke til å unngå at hver og en av oss blir barn av vår tid. Vi er under uomgjengelig innflytelse av vår tids språk, klesdrakt, ja kultur. Vi likedannes med det vi omgir oss med. Vi tilpasser vår oppførsel slik at vi glir inn i mengden på den mest bekvemme måten. Det skal styrke til å stå alene! Å underlegge seg tidsånden er ikke uten videre riktig. Nei, for en kristen er det aldri riktig. For tidsånden har aldri vært på Guds side.
La deg ikke dytte rundt av kreti og pleti. La deg ikke dytte rundt av andre enn Gud. Da kan det hende at du kommer på slik på kant med det bestående at du må legge ned store offer for din tro. Vår tid har mange guder. En av dem er materialismen. Når du lever helt med Gud har han lovt å velsigne deg også i det materielle slik Guds folk ble lovet i den gamle pakt: Der (i det lovede land) skal du ikke leve i fattigdom og ikke mangle noen ting. (5.Mos.8,9). Men det er stor forskjell på å ha Herren til Gud og bli velsignet av ham, og på å ha det matrielle som din gud. Om du har Herren til gud og mister alt det materielle da mister du intet. Om det materielle er din gud og du mister det, da mister du alt. Når Herren velsigner deg med timelige goder er det ikke for at du skal samle det opp i lader og nyte det i vellevnet. Nei, meningen er at du skal gi det videre. Bli en kanal hvorigjennom Gud kan velsigne andre! Hva har du som du ikke har fått? (1.Kor.4,7) spør Ordet deg. I dag kan du stille deg følgende spørsmål i tillegg: Av det jeg har fått, hva kan jeg gi videre?
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
