I Norge er ordet “dugnad” kjent på godt og vondt. Om våren pleier vi som familie møte resten av storfamilien på hytta til min søster til dugnad. Vi maler, luker og reparerer. Så spiser vi middag sammen og har gode samtaler over en kaffekopp. Årene går og noen orker ikke så mye fysisk arbeid som de gjorde før, mens andre orker mere. Vi fortsetter å møtes og de som ikke får mulighet til å delta på grunn av ulike ting, savner det. Selv om vi er familie trenger vi å møtes for å lære hverandre enda bedre å kjenne, samt beholde samholdet.
Slik er det med vårt forhold til Gud også. For å bli stadig bedre kjent med Ham, trenger vi å være sammen med Ham. Hvordan gjør vi det da? Vi kan ha godt av en skikkelig dugnad sammen med Herren alene, eller med flere. Se hva som må repareres og stelles i ditt liv. Da synes jeg bønn er helt fantastisk redskap. Med kaffekopp i hånden og solbrillene på vandrer jeg rundt i hagen min og snakker med Gud om stort og smått.
“Ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.” (5 Mos 30,14)
Mary Anette Skaaheim
