4. søndag i treenighetstiden – 17. juni 2018
Matt 16,24-27
Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort.
Fornekte seg selv
Så ut av tiden! Utdatert! Gammeldags! Politisk ukorrekt! Slik vil vel noen si eller tenke når de møter dagens tekst. Si nei til seg selv? Nei, la selvrealisering stå i fokus blant tidens mennesker.
«Jeget» kan komme i fokus
Selvrealiseringen viser seg også i de kristne rekker. Legger du merke til at «jeget» kan komme i fokus i den kristne forsamlingen?
Når det bes bønner:
– om helbredelse; hvem blir æret? Gud eller den som ber?
– om kraft; hvem blir æret? Gud eller den som vil ha kraft til både det ene og det andre?
Vidar Kristensen sier: «Den vanskeligste bønnen å be med ærlig sinn Er bønnen la din vilje skje For egen vilje blander sitt eget ønske inn Og overfor Guds tanker er viljen ofte blind Men Herre gi meg motet til å be; La din vilje skje.»
I lovsangen:
– i praksis; hvem blir æret? Gud eller den som framfører? Gud eller at våre følelser og fornemmelser blir tilfredsstilt? «Det var så deilig», «Gud kom så nær» (uten å definere hva det betyr).
I forkynnelsen: – praksis; hvem blir æret? Gud eller predikanten?
Han skal vokse, jeg skal avta
Døperen Johannes bør være et lysende eksempel for alle i kristen tjeneste. Han gir det vakre bilde der han som brudgommens venn gleder seg stort over å høre brudgommens stemme (Joh3.29). Han er fri for all selvrealisering og sier videre:
«Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh. 3.30). Senere må han dø for å ha holdt fast på og ha forkynt sannheten.
Jesu budskap til disiplene er – Ens egen vilje, egenkjærlighet, kjærlighet til verden, alt ens eget liv må oppgis, må mistes. Kjødet med alle lyster må daglig korsfestet og dødes ved ånden.
Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd
Vi mennesker har så klokketro på menneskelig metode, organisering, virkemiddel og teknikk at vi glemmer troen på nådemidlene som Gud gir seg tilkjenne med. Herrens ord kom til Serubabel da han skulle gjenreise templet. «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.» (Sak. 4,6) Oppgavene i Guds rike er av åndelig art. Gud selv vil handle, styre og ha æren. Da må alt vårt vike.
Gud er absolutt opphøyet og absolutt ren.
Da Jesaia i møte med den Hellige Gud (Jes 6,3-5) fikk et møte med den hellige Gud, kom han inn under Guds åsyn. Det er vanskelig å beskrive hva ordet hellig betyr. Det er et ord som beskriver Guds vesen, og som ikke har noe parallell til vår verden. Det inneholder i hvert fall at Gud er absolutt opphøyet og absolutt ren. I sammenligning med Gud blir alt vårt skittent og vanhellig. Det var det Jesaia oppdaget. Synet av Gud endret alt. Han oppdaget at alt hans eget, til og med profettjenesten, var smittet av menneskelig egoisme. Det holdt ikke mål ovenfor Guds målestokk for renhet. Han oppdaget at han trengte syndenes forlatelse over alle sine tanker og motiver, ord og handlinger.
Si nei til seg selv
Hans Nielsen Hauge møtte også noe av dette da han en vårdag i 1796 sang:
«Meg og hva mitt er, jeg gjerne vil miste Når du alene i sjelen må bo,
Og seg omsider på døren må liste Hva som forstyrrer i hjertet min ro.
Å, den som kunne det ene kun lære, Seg å oppofre med hjerte og hu!»
(Jesus din søte forening å smake)
Om noen vil følge etter meg,
Jesus vil ha frivillige tjenere og etterfølgere, som med lyst og glede følger han trofast inn i korset.
Fornekte seg selv
Det er å oppgi alt det en har som hindrer en i løpet, og som ikke kan gå inn i foreningen med Kristus
Og ta sitt kors opp
Innfor Gud kan du ikke annet enn å gi opp ditt eget og akte det som dødt.
Den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. (Gal 2.20)
Den Hellige Ånds gjerning
Men legg merke til at dette er noe som skjer når du kommer under den Hellige Ånds innflytelse. Mange har tatt seg til asketiske øvelser for å oppnå Guds yndest, styrke eller frigjøre det åndelige selvliv, oppnå ekstase/følelser og visjoner. Det er en meget farlig vei.
Merk deg at dette er Herrens vei: Herren døder og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp derfra. Herren gjør fattig og gjør rik; han nedtrykker, og han ophøier. (1.Sam 2.6-7)
Jesus, Jesus, Jesus sikter Alt mitt hjertes ønske til
Og seg dermed sterkt forplikter At jeg vil hva Jesus vil.
Hjertet i ham glad og still, Roper: Herre, som du vil!
Jesus ene skal få være Den som fyller all min sans.
Gi at jeg ham kunne ære Med en kjærlighet som hans.
Har ditt blod slokt vredens ild, O, så før meg som du vil!
Synes noe meg å nytte, Og det ei behager deg,
O, så la det fra meg flytte, Gi kun det som tjener meg.
Intet annet på meg spill, Gi meg deg og hva du vil!
Og fullfør din gode vilje I og ved meg natt og dag,
Så skal ingen nød meg skille Fra å elske ditt behag!
Hjertet legger dette til: Midt i døden som du vil!
Jesus, det er mer enn meget At jeg deg til gave fikk.
Ta mitt hjerte som ditt eget, Sett det i den rette skikk,
Så jeg alltid frisk og mild Roper: Herre, som du vil!
