Kristi Himmelfartsdag – Dan 7, 13 – 14
Jeg så i mine nattsyner, og se! – med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn.
Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham.
Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham.
Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå.
Hans rike går aldri til grunne.
Menneskesønnens rike
Kapittel sju er på mange måter sentrum i Daniels bok. Det er her vi møter skildringen av menneskesønnen, den betegnelsen som Jesus brukte om seg selv. Kapitlet skildrer hvordan verdensmakten reiser seg til kamp mot Guds rike. Det ene rike etter det andre stiger fram, men ingen av dem blir stående. Til sist stiger en som ligner en menneskesønn fram. Hans rike skal være et evig rike. Det skal omfatte alle folk, ætter og tungemål. Han som lignet en menneskesønn, kom ovenfra, mens verdensrikenes herskere som Daniel fikk se, steg opp fra havet, nedenfra. Menneskesønnens rike er altså helt annerledes enn rikene her i verden.
Fra nå av – Jesus ved Faderens høyre hånd
Jesus kalte seg selv for menneskesønnen. Det må bety at Jesus oppfyller Daniels profetier i kapittel 7. Da han stod for Pilatus, sa han: Mitt rike er ikke av denne verden (Joh 18,36). Da Jesus stod foran ypperstepresten, brukte han også formuleringer fra Daniel 7: Fra nå av skal dere se menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer (Matt 26,64). Med dette sa Jesus at han skulle gjeninnta sin plass ved Faderens høyre hånd og deretter komme tilbake til dom. Den første delen av denne profetien ble oppfylt Kristi himmelfartsdag. Den andre delen hører fortsatt framtiden til, men vi tror at det vil skje.
Menneskesønnen har det siste ordet.
Som kristne kan vi ofte oppleve verden usikker og truende. Det er ingen faste holdepunkter. Da er det godt å vite at Guds rike er annerledes. Det er ikke av denne verden. Det skal bli stående når alle andre riker går under. Menneskesønnen sitter ved Faderens høyre hånd, og det er han som kommer tilbake for å dømme levende og døde. En kristen har derfor noe fast og sikkert å holde seg til i en usikker verden. Menneskesønnens makt skal ikke rokkes. Det er han som får det siste ordet. Det er han som setter sluttstrek for denne verden.
(fra andaktsboken «Pris Herren»)
