- søndag i treenighetstiden – 5. august 2018
2. Mos 20, 1-17 (L1)
Gud talte alle disse ordene:
Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.
Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.
Du skal ikke slå i hjel.
Du skal ikke bryte ekteskapet.
Du skal ikke stjele.
Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
Du skal ikke begjære din nestes hus.
Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.
Skrevet med Guds finger
I 2. Mos 19 hører vi om at Gud kaller Moses opp på Sinai-fjellet. Der åpenbarer Gud seg for Moses og gir ham de ti bud, skrevet på to steintavler – skrevet med Guds finger. (2. Mos 31,18)
Jeg er Herren din Gud
Gud starter med å presentere seg: Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. Det er altså ikke en ukjent Gud som kommer med sine krav. Nei, det er en Gud som allerede hadde vist sin godhet og makt ovenfor folket utallige ganger. Han hadde gjort mektige under og tegn, slik at Farao hadde latt folket fare. Han hadde ført dem gjennom Rødehavet ved et stort under. Han hadde gitt dem manna og vann midt i ørkenen. Det var hans godhet og nåde de levde av hver dag.
Det mest gunnleggende
Nå presenterer Gud seg selv og sin hellige vilje. Han starter med det mest gunnleggende – hvem folket skal ha til Gud. I sin store katekisme forklarer Luther hva det betyr å ha en gud: «En gud er det en venter seg alt godt av, og som en tar sin tilflukt til i all sin nød…. Meningen med dette bud er da at det krever hjertets rette tro og tillit, som er rettet mot den sanne, eneste Gud og henger fast ved ham alene. Det betyr ganske enkelt: Se til at du lar meg alene være din Gud og søk ingen annen. Mangler du noe godt, så skal du vente det fra meg og søke det hos meg, og lider du under ulykke og nød, da kom krypende og hold deg til meg. Jeg, jeg vil gi deg det du trenger og hjelpe deg i all nød. La bare ikke hjertet ditt henge ved noen annen eller hvile hos noen annen.»
Gud har ikke forandret seg
I dag er det noen som spør: Gjelder budene for oss i dag? Det er flere gode grunner til at vi kan svare ja på det. Her skal vi bare nevne en: Gud har ikke forandret seg. Derfor er hans vilje den samme som før. Han ønsker fortsatt at vi skal sette all vår tro og lit til han alene.
(fra andaktsboken Pris Herren)
