Matt 22,17-22
Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.
Er det tillatt å betale skatt? Et rart spørsmål i vår ører. Vi spør vel heller om vi kan slippe.
Men for jødene på Jesu tid var det ikke så enkelt. Å betale skatt til den romerske keiseren kunne bli forstått som et feigt knefall for okkupasjonsmakten. Kanskje var det å svikte Guds plan og tanke for Israel, det utvalgte folket?
På den annen side: hvis Jesus sa «nei», kunne fariseerne få Jesus anklaget for å lage bråk og opprør. For det var det som de var ute etter, fariseerne: sette Jesus fast med et umulig spørsmål.
Vi skal legge godt merke til hva Jesus svarer: Så gi keiseren det som tilhører keiseren og Gud det som tilhører Gud.
Hva ligger det i dette svaret for oss, på selveste 17. mai? Dagen da vi feirer Grunnloven, en god lov som vi er stolt av. Som kristne i Norge er vi borgere av to riker: Den norske stat og Guds rike. Jesus vil si oss: vær gode borgere i det landet du bor. Betal skatt. Ta din del av fellesskapets ansvar. Det er Guds vilje at vi gir keiseren (les: den norske øvrigheten) det som tilhører den. Gjør ditt for at Norge skal være et godt land å bo i for flest mulig.
Gode, rettferdige lover skal vi hegne om og stadig sloss for. Lover som tar vare på alt liv, født som ufødt. Som verner om rettferdighet og gode forhold for alle og som fremmer Guds gode vilje for sitt skaperverk, for samliv og miljø.
Og hva tilhører så Gud? Oss selv, vår kjærlighet, tro og lydighet. Vår sjel og vår ånd. Og det går en grense for «keiseren»: kommer Gud og øvrighet i konflikt, skal vi lyde Gud mer enn mennesker. Vårt dypeste kall er å gi Gud det som tilhører ham.
Så skal vi huske at selv om gode lover er viktig, kan ikke lover frelse folk. Det er det bare evangeliet om Jesus som kan!
